Jeg har sett for meg en ny verden. En ny regjering med balanse og struktur. En nypusset verden med større frihet, kjærlighet og rettferdighet. Det er kanskje en stor drøm for de fleste. Det er kanskje en lengsel, som får politikere til å tale høyt og tydelig, slik at inspirasjonen berører/forandrer kunnskapsrike ideer, og retorikk kraften med en stor påvirkningskraft. Vi kjenner en politikk som er både positiv og negativ, rett og galt, godt og ondt, varm og kald. Vi er sultne, men vi er utilstrekkelige og stolte. Vi er dekket av ondskap og lever med en kald kjærlighet, som fryser nasjonen (som er et stort hjerte) i snøen.
Jeg lurer på forskjellige saklige ting i et frustrerende politisk system. Jeg er både nervøs og redd for et totalt kollaps i Norge. Det er mange stolte ulvere, som ønsker krig og nederlag på grunn av hevn og makt.
Det var en gang en frihet, som gav oss en storhetstid og velsignelser i trygghet, sikkerhet og kjærlighet. Vi var frie og ut av Nasistenes makt og undertrykkelse. Vi har tatt forgjeves vare på den friheten, som Gud gav oss. Det har skjedd mye på flere tiår, som har forandret dette landet til å bli formørket, urettferdig, utilstrekkelig og kald i kjærlighet.
Jeg ønsker å lytte, skrive og hjelpe. Vi trenger hverandre som en nasjon, og som et stort brennende hjerte, som er Norge i brann av ekte kjærlighet. Jeg ser for meg en ny verden, som er dominert av en rettferdig regjering i balanse og struktur. En trivelig og ferskere verden med større frihet, rettferdighet og kjærlighet. En systematisk og rettferdig fordeling av lover i rett og orden.
Det er kanskje en stor drøm for de fleste. Det er kanskje en lengsel, som får politikere til å tale høyt og tydelig. Vi trenger hverandre i en større politikk, som er en god politikk. Det er splittelser, dårlig rotasjons system og rot i det norske samfunnet for politikk. Vi mangler alltid den lille ekstra for å kunne strekke oss en ekstra mil videre på en god retning. Det er mye kaos og ulydighet, det er misnøye og tvil. Jeg vil ikke blande meg så mye inn i dette, men vi er utakknemlige og kalde i kjærlighet. Det går jo bra her og der, men vi er enda utilstrekkelige og mangler nesten Gud, for å kunne blomstre og lykkes med storhet og rettferdighet, som gir gode og nyttige resultater i mirakler.
Det var en som sa til meg: *La Norge brenne i helvete* flere ganger. Jeg var såret og korrigerte: *Det hadde vært bedre å oppleve Norge som et stort hjerte (oss) i brann av Guds kjærlighet. * Vi er nesten et land i ruiner. Vi hater hverandre og hater Gud.
Det er mange politiske saker, som blir avslått og avslørt med mye kritikk. Jeg blir rett og slett lei meg, og får ikke gjort noe ting nesten. Fordi jeg jobber ikke som politiker. Det er kjipt å få høre at mye sånt skjer. Det er nesten urovekkende og respektløst. Det er så mange som hater dette landet.
Vi har en drøm og et stort håp.
Vi er en nasjon og et hjerte.
Et hjerte for politikk.
Et hjerte for politikk.
Les mitt forrige innlegg her: Hjelp meg ut av komfortsonen. Les mitt innlegg om et åndelig liv her: Mer enn få ord. Les mitt innlegg om “Et farlig terningkast” her: Et farlig terningkast. Les mitt innlegg om ekte tårer her i linken: Ekte tårer.
