Jeg er ikke redd for å blø litt. Det er ikke flaut å la tårer renne litt ned på kinnet. Det er vanskelig å studere noe, som illustrerer en rotfestet sannhet. Det er smertelig å rive sannheten ut av en person, som er vanskeligstilt og stivnakket. Jeg snakker om en sannhet som skal sette meg fri. Det er jo selvfølgelig et ordtak, som brenner godt i hjertene til de godtroende. Jeg er ikke redd for å blø litt. Jeg er ikke redd for å kjenne på litt motstand. Virkeligheten gir meg en god beskrivelse av hvordan livet egentlig er.
Jeg er ikke alene når jeg trenger medlidenhet og gåde råd. Jeg er ikke ferdig med å leve. Det er ikke min oppgave å strekke ut en ekstra livslengde i en forlengelse av livet mitt. Jeg er ikke den samme person som jeg var før. Jeg lyver ikke til dere.
Det er en vond følelse av noe bittert og falskhet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare den bort. Det er ikke alltid jeg får ro og fred. Det er viktig å gi slipp på noe som gjør deprimerende vondt.
Jeg er ikke redd for å blø litt. Jeg er ikke redd for å være alene. Det er mange ord, men det er ikke alle ordene som inntreffer hjertet. Det er lov å gråte, men det er ikke alltid lett å tilgi.
Det var natt og kaldt. Jeg slet med å få sove. Det var noe som fikk meg til å nesten gi helt opp med livet. Jeg fikk nesten ikke puste. Jeg var drittlei av å leve. Det var kvalmende og motbydelig. Det var ikke slik jeg ville ha det. Det var en merkelig atmosfære å være i. Det var som å kjenne på lidelser som gav meg mye hat mot meg selv. Det var ikke slik jeg ville ha det. Jeg lyver ikke til dere.
Jeg vil leite og finne ut av en dyp sannhet. Jeg vil undersøke og oppdage hemmeligheter. Det er smertelig å rive sannheten ut av en person, som er så flink til å skjule på sin ondskap i løgn og falskhet. Jeg er ikke redd for å kjenne på litt motstand. Jeg lar tårer renne ut av mine øyner, når det blør smertelig på innsiden. Jeg vet hvorfor jeg lever. Jeg er ikke ferdig med å leve.
Det gjør vondt å tenke for mye. Jeg vil ikke tenke altfor mye. Det er ikke min tur å gråte. Det er en vond følelse av noe kaldt og bittert. Jeg ønsker å være konkret, men det er ikke enkelt å akseptere livet slik som det er.
Det er ikke enkelt å akseptere livet slik som det er.
Det er vanskelig å snakke dypt og sant om det.
Det er av og til noe av smerte og sorg, som får tårer til å renne ut.
La tårer renne litt ned på kinnet.
Vær ærlig med deg selv.
Vær ærlig med deg selv.
Les mitt forrige innlegg her i linken: Du er viktig. Les litt mer om min karriere start i skriving her: Hvordan begynte jeg å skrive? Les mer om min lærdom av mennesker her i linken: Mennesker
