Usynlig

En episode i sjokk og vantro stanset meg fra å falle gjennom et ondt speil. Den røde tråden, som holdt en stor knute rundt brennende kropper, felte mennesker i panikk og frustrasjon. Det tapte sverdet fra de gudsfryktige, skjærte inn i stolte hjerter, og lot hjertene blø over tomme graver.

Knuste glassdeler fra store fester, skinte ut onde minner fra gjennomsiktige glans. Dans på bordet ble stoppet. All flørting i utroskap ble hindret, og sverdet ble løftet opp fra en ukjent slire mot de utvalgte fra alle jordens deler.

Musikken, som bar på en unik salvese, renset pannen min med en olje, som var surt og kaldt. Den store forsamlingen, så på denne forestillingen, men nytelsen for det onde falt for onde engler, som nektet å bøye seg for menneskene.

Hvordan kunne jeg skjule på en dråpe godhet bak en ukjent maske? Jeg gråt mye inni meg på grunn av vonde drømmer. Jeg sa: La meg finne meg selv i mitt eget speil. La meg finne de tapte i store graver, la meg våkne opp og telle fram alle klagesangene. Jeg var usynlig.

Ondskapen fra den dype kjelleren, slo ned mange byer med pest og plager. Det nattlige synet, skjulte seg fra mine vonde minner. Jeg så ikke hele bildet. En ond kunst ble skapt rett foran meg. Det mørknet over min by, og det stormet over en annen by.

Vinden, som brakte fram et ukjent budskap. Slo meg nesten ned til jorden. Jeg så blod på klærne til de fattige og så forførelsen binde fast de store, som en rød tråd.

Jeg savnet kjærligheten med ei jente, som jeg elsket i gode dager. Det var som om den forlot meg igår. Jeg hadde gått glipp av noe stort. Det var som om noen holdt meg usynlig, mens forbannelsen raste forbi meg og mitt sterke folk.

Hver dråpe av tilgivelse dryppet hardt på pannen min, mens jeg så opp mot himmelen, for å vinne tilbake kreftene. Jeg sa: La meg finne meg selv i mitt eget speil, la meg finne mine kjære, som bare forsvant ut i mørket. La meg våkne opp fra en ond koma, for jeg var usynlig.

Smerten over denne store ulykken forsvant, og glassbitene med sine gjennomsiktige glans, ble samlet og kastet inn i ilden. Alle vonde drømmer forsvant, og solen kom tilbake, mens musikken styrket salvesen inne i den store forsamlingen.

Det tapte sverdet kom tilbake til de gudsfryktige, og de onde englene ble skyvet vekk fra slagmarken i det åndelige himmelrommet. Noen hadde våknet opp, og jeg applauderte med et stolt og brennende hjerte.

Det var over, men ikke helt seiret. Det var en druknelse, men en rest kom seg brennende opp på toppen av den store klippen. Jeg sa: Jeg har funnet meg selv i mitt eget speil, jeg har brakt opp de tapte tilbake til tryggheten. Jeg har våknet opp fra den onde søvnen, for jeg var usynlig.

Usynlig.

 

En åpen bok

Det har ikke alltid vært så lett å tilpasse seg et nytt liv i mange talte år. Reisen gjennom mange historier i daler og på fjellet, har smeltet mitt hjerte til ydmykelsen. Jeg har ikke sett slutten på alt, og har heller ikke drukket ferdig vinen, som har sådd inn mye glede i mitt eget hjerte.

Stemmen min var så svak og skremmende, i dager hvor jeg ikke klarte å finne døden. Det var en ond stillhet, som åpnet mine ører til å lytte på søvnen i dødsriket.

Jeg sa til meg selv, at mine trapper skulle føre meg gjennom mange brennende kapitler på en frustrerende måte, men gjennom usynlige vegger mot slutten av Kalenderen. Jeg kunne kjenne at jeg pustet mye lettere, og kunne føle at hele mitt vesen var i brann, på innsiden av kroppen min.

Det var ingen, som strakk seg helt ut mot den brennende døren, på denne pinte jorden. De hadde smakt på omfavnelsen, men kroppene sank ned til jorden, for å bli spist opp av jorden, og vende de ulydige tilbake til jorden og støvet.

Tårene mine rant ned i ansiktet mitt på slutten av et formørket kapittel. Det var et mislykket forsøk på å åpne døren inn til evigheten og søvnen i dødsriket. Jeg ville ikke kjenne meg selv på den forferdelige måten. Jeg ble tvunget til det, men sparte mitt liv og min kropp gjennom fornedrelsen. Jeg kom inn for å våkne opp til et nytt menneske.

Jeg gikk gjennom det kalde uværet med kalde føtter. Det var et pusterom. Det var en mening med alt dette, og salvesen regnet godt over livet mitt. Jeg ville skrive mye mer enn dette, men jeg klarte ikke å svelge ned alt på en gang, for det tordnet kraftig i himmelen, mens jeg så ned i en åpen bok.

Hva ventet jeg på? Føttene mine begynte å lage knirkelyder, mens de tørre leppene mine begynte å meditere på et nytt ordspråk. Jeg ville utvide et ordspråk, og skape et nytt kapittel.

Hva skulle jeg ellers gjøre? Høsten kom, og nye dager gav kunnskap til menneskene. Noen sovnet inn, mens andre stod på beina for å leve videre. Jeg holdt hånden min godt inntil hjertet mitt, og kjente det sterkt at Kalenderen brant godt inni meg.

Livet var ikke lenger gravlagt på dyp jord av onde demoner. Salvesen løftet meg opp fra fiendens hule til en høyde, hvor jeg så at alt ble grunnfestet og forseglet. Det var ikke det samme som før. Jeg følte meg plutselig mer fri på denne pinte jorden, og jeg ville se en god avslutning på alt dette i en åpen bok.

En åpen bok.

 

 

 

 

Forsvarer (del 2)

Livet, som gav blodige utfordringer i en tom verden uten kjærlighet, var vanskelig for en brennende mann, som var torturert i en stor styggedom å akseptere. Stien som holdt mannen i sjakk for å fengsle ham og pine ham, gav ingen makt over livet hans. Det store dypet av et helvete måtte spytte ham ut, og sannheten om hans skjebne ble hvisket vekk med hans eget blod og spytt.

Den kalde stemmen, som anklaget mannen og plaget ham dag og natt, ble fryktelig spist opp av hans forferdelige og gjennomtrengende skrik. Katter sprang ut vinduene for å søke etter hjelp, mens hunder gravde opp dype grav, som gjemsel.

Den kalde mannen hørte nøye på hver klokketikk i en stor rystelse og vibrasjon. Døden kunne aldri innhente ham, fordi han sendte alle de skyldige gjerningsmennene ned til fengsel og hvilested i dødsriket. Hans klær var dekket av blod, og hans skyld var stor nok til å nå skyene.

Forsvareren klappet hardt i hendene, og så sin herlighet synke ned til jorden hver dag. Han bet ihjel leppene sine til blods, for å hate dette livet enda mer uten å frykte døden. Han var livstruet og spolte seg gjennom alle blodige dager for tilgivelsen.

Kroppen til den fattige mannen, ble korsfestet flere ganger mot hans egen vilje. Ingen ville gi ham brød, eller vann å drikke. Hans eget avskyelige blod og urent vann, måtte fylle den tomme magen hans, som saft hver dag. Han sang og priste Gud og salvesen gjennom alt dette. Han stod fremdeles på to bein.

Stormen kom over ham, som en varm dyne. Kulden kunne aldri fryse ham ihjel, og ondskapen fra kjelleren, ble skyvet vekk fra hans telt uten noe press av motstand.

Hans hjerte av kjøtt og blod i ild, lyste opp en ny og brennende sti i dager uten redsel. Han sloss i rettferdighet for sitt dyrebare liv, og for livene til mennesker, som kjente rettferdigheten på hele jordens overflate.

Han elsket å kjenne på smerte, og han elsket å presse ut knivene som stakk dypt inni ham. Hans blod var uskyldig, hans bønn om nåde var mangfoldig, og hans tårer ble aldri talt opp. 

Forsvareren malte livet sitt rødt, for å ødelegge ondskapen og frigjøre det gamle og gode. Han ville kjempe for et ordspråk, som gav liv i hans hjerte, kropp og bein. Han forstod at dette livet var bare en tomhet og jag etter vind, men han ville ikke gi opp det viktige kallet, som brakte mennesker inn til omfavnelsen.

Jeg så ham i min ånd, når dagene mine brakte inn grøsser i livet mitt. Jeg kjente på hans hat over de ulydige og forrædere, hver gang sorgen inntok mitt hjerte.

Jeg visste hvem han var, men jeg så ham aldri. Jeg kjente ofte på kraften, som hjalp ham gjennom alle hans voldelige dager i min Guds ånd. Jeg har enda mye å lære av Forsvareren.

Hans navn er Forsvarer.

 

Den store forsamlingen

Det var en sterk rytme i en rystende takt, som ropte ut mot det frie folket i en tåkete by. Oppmerksomheten ble skjelvende og inndratt av en kontrollerende støy. En tykk tone i en gjennomtrengende kraft, som gnistret inn forstyrrelse på folket i en uønsket tilstand. En manifistasjon av en ukjent atmosfære i form av motstand, og en vekkelse, fylte den tomme atmosfæren til å bli skremmende og levende, men brennende.

Stillheten ville ikke gjeste byen, som lot røyken stige opp mot skyene. Det samme folket, som stod utenfor, kom inn i salen, men kom ikke ut på lenge. Svake sjeler og sterke følelser i kamp mot uværet, som ikke ville holde folkemengden i ro.

Det var noe smittsomt inni den nye salen. Det var et napp, som stengte ut all tvil for å overleve. Frysninger kilte surt på ryggen i spenning, mens en og en gikk inn i den nye og store salen.

De hadde blitt en del av noe stort og skremmende. En dramatisert scene, som gav meg en blodsmak å kjenne på. Jeg ble sulten og holdt på å spise av min egen tunge.

Det samme folket, som løp inn kom ikke ut på veldig lenge. Lyden der inne var så vibrerende at mange frukter ble revet ned fra de flotte trærne. De holdt seg samlet der inne som en stor knyttneve, som var altfor stor til å presse seg ut gjennom døråpningen, og ut til mørket, hvor jeg stod.

Den store forsamlingen.

Det var som å kjenne seg stum og utilstrekkelig, ute i kulden. Min sjel ble svakere og nervøs, men melodien fra innsiden ble enda mer åndelig og fengende. Isbiter ville jeg tygge på, og en misnøye mot livet og framtiden kjente jeg på i flere timer.

Jeg ville ikke gå inn, for jeg trodde ikke at det var plass til meg. Jeg kjente meg mer tilfreds etter en stund, når alle hadde gått inn, men det var fremdeles skremmnende. 

Jeg begynte å gå inn, og kom meg gjennom gangen og inn mot møtesalen. Jeg luktet på spenning for hvert steg jeg tok, og ble plutselig levende og godt mottatt av en stor omfavnelse. 

Jeg så den store forsamlingen.

Min store forsamling, som var mitt eget publikum.

Tallrik og gjestet av en voldsom god musikk, som styrket sjelen min. Det var et publikum i samme antall som alle mine ca. 70k tusen følgere på Instagram. 

Ikke strev med å slå gjennom på noe du drømmer stort om helt alene. Sørg for at du har en stor forsamling, som lytter på deg, støtter deg, heier på deg og følger deg.

Min dag var plutselig over, og forsamlingen var med meg uansett hvor jeg gikk. For de var alle mine følgere. 

Skremmende, men sant...

Hjerte i politikken

En kamp om en lysere framtid i trygghet og sikkerhet, for en selvstendig nasjon. Hjertene til alle statsledere omfavner den gode siden av en historikk, som tilhører en selvstendig nasjon. Viljen til å skape en bedre politikk, som programmerer et folkeslag til å elske landet, verne landet og gjøre landet til en stormakt, er et dyrt valg å ta på store bekostninger.

Alle har en god stemme, som trenger å bli hørt. Dager med store hendelser, sår inn en politisk mening i oss alle. Vi ønsker et stort hjerte i politikken, men vi er ulydige, separert og umyndige for store formål i en saklig sammenheng.

Vi ønsker ofte å gjøre det, som alltid har vært store høydepunkter i fortiden. Vi ser ikke utover på glatte baner, som våre motstandere vil lede oss inn i. Det var et farlig terningkast, og et farlig inngrep på norsk politikk. Noen reagerte sterkt på denne invasjonen, mens andre sov.

Jeg fikk mange gode ideer om en politisk framgang, ved bruk av en ideologi, som er så skjærende og nytt mot en forbannelse over landet, som kan bli brutt.

Jeg var helt ærlig med meg selv, om å ikke prøve å bli en statsminister i Norge. Jeg har ingen interesser av å styre dette landet. Jeg er en Afrikaner med Afrikansk bakgrunn, og kan ikke eie et land, som jeg ikke er født i.

Jeg er både Norsk og Afrikaner.

Jeg er en del av det norske folkeslaget, og er en norsk statsborger. Men jeg har hele mitt hjerte i Afrika med en tilhørighet. 

Det store savnet etter en frihet over en nasjon, som smittes av ondskap, hekseri, korrupsjon, og terrorisme, på grunn av ulovlige innvandrer/flyktninger brenner i mitt hjerte. Og da tenker jeg også på det beste for Afrika og Norge.

En utvelgelse av nye statsledere skjer på en dramatisk måte i alle land. Politikken blir mottatt gjennom harde ord i en villfarende retorikk i en provoserende framføring. 

Det er bare et fåtall, som kan skape en balansert politikk i en god posisjon for partiet og demokratiet i landet. 

Vi trenger å høre flere stemmer, og vi trenger en større frihet mot terrorisme. Vi betaler skatt og vi tar vare på helsevesenet og sykehjemmene, men vi trenger en større sikkerhet for landet, og må følge ekstra godt på hvem som kommer inn i landet.

indre grep på unødvendige tiltak, må nedprioriteres. De store politikere må telles, og evalueres. Salg av retorikk, som inneholder løgn må stoppes. En ny ordning for en bedre regjering må innføres.

Et hjerte i politikken.

Kalenderen

Store smerter gjennom marg og bein slo ut min egen formørkelse i bølger. Regndråper fra skyene har glattet ut vonde lepper til å snakke igjen. Sydd i sammen med forstanden, ville ikke menneskene blø igjen. Det har vært kaldt og varmt, uro og stillhet, regn og snø, dag og natt.

Den gode parfymen har vekket oss opp til sinn, og den trofaste tjeneren har oppdaget Kalenderen.

Mitt eget ordspråk ble utvidet og levende i en brennende ild gjennom dager med formørkelse. Jeg tenkte ikke på farvel, mens jeg gruet inni meg og så en slutt på det som var så meningsløs og jag etter vind.

Jeg gikk uten å bli stoppet, jeg sang uten å bli distrahert. Periodene ble korte og været talte til meg i en dypere sammenheng. Jeg visste at Gud så ned på alt dette, men jeg ble bare mer tørst og moden gjennom et fattig år i et ubalansert diagram.

Kalenderen brant og skinte fram en strekning, som holdt seg i balanse og struktur. Dagene gav meg kunnskap om framtiden, mens befolkningen ble mindre og mindre. Det store spørsmålet om våre liv ble trampet ned på tørr jord. Min identitet ble smittet av ondskap og vår felleskap ble splittet.

En harmonisk bevegelse av store rykter og sykdom, slo ut kreftene på de fattige til å utmattes og visne bort til støv. Det var ikke en overraskende sjokk, men en ondskap, som feide gjennom dager, netter og uker i Kalenderen.

Den kom for å distrahere, den kom for å proklamere død i et ondt system over de umodne, og de svake lemmene. Jeg så alt dette i mine talte dager, for å vinne mer visdom og sammenheng på alt som er så meningsløs, tomhet og jag etter vind.

Kalenderen brant og skinte gjennom været og himmelen i en voldsom storm. Mitt hjerte skrev ned et nytt budskap, og mine nerver falt fort til ro. Sommeren forsvant og høsten kom inn med en god tydning på noe, som få av oss ville forstått.

Mine skritt var mine trapper, mine tanker var tanker i dypt vann. 

Den samme rytmen kom inn med kaos, inni et nytt og mørkere kapittel. Ingen ville kjenne seg levende, men de ba om å dø og visne bort fra jordens overflate i en spennende fart.

Min trygghet, min saft, min blogg og min livsstil ble oppdaget i et ondt løp gjennom Kalenderen.

Det var til slutt et håp og kjærlighet for alle, å leve videre uten å miste seg selv for alltid.

Kalenderen.

 

 

Jenta, som aldri kom (del 3)

Timene fløy forbi meg, mens jeg gråt veldig sårt inni meg. Kraften i mitt hjem, slo fram hvert minne om jenta, som ikke ville la seg vaske i et blodig badekar. Musikken ble mer skjærende og mystisk, mens hun gikk i et flott, mørk antrekk og hatt, som dekket store deler av hennes vakre lange og krøllete, brunt hår.

Stemmen hennes slo ut hver ugudelig mann ut av synet. Et sårt kapittel om hennes varme åpenbaring i en rystet verden, som introduserte hennes første komme, for mange år siden.

Jeg savnet henne, og tok vare på vitnesbyrdet, som brant og skinte gjennom ilden. Hun smilte og fylte alle dager med visdom, som skjærte i hjertene til de oppmerksomme, ved sverdet fra hennes salvet munn.

Det var blod og noen skremmende deler av innvoller fra et menneske på gulvet i baren, etter at hun forlot oss.

Hun herjet i en voldsom glans i en rustning, som ingen la merke til. Parfymen hennes fylte alle rom med en god duft av salvesen i smak av vanilje og is. Det var så mye å huske, selv om det følte ut som om hun var hos meg i noen minutter.

Jenta var farlig, og hun var mystisk.

En skremmende tanke, som gav lyd og bølger til hennes skinnende hjem, I et himmelsk landskap.

Hun tenkte enda på meg, og slo fram skremmende planer, som jeg visste ingenting om.

Det var dans og drama i hennes bosted, som var omgitt av skyer og tunge tåker. En brennende prærie utenfor hennes blomstrende hage. Et lag av skinnende prærie dyr og små dyr i forskjellige glans av sterke farger gjennom en eksplosiv utstråling.

Jeg var allerede betatt av hennes nærvær, på en måte at hun lot meg gjennomskue henne i en dramatisk og omfavnende henrykkelse. Jeg så henne gråte, og jeg så henne le i en flammende bevegelse.

Ingen så meg sørge så mye, men hun har flere ganger ropt på navnet mitt. Det har vært et stort savn, men også en avsky, som er druknet i det blodige badekaret. Jeg har sett henne naken, og jeg har sett henne blø, men jeg ville aldri glemme henne.

Hun spyttet ut mine onde tanker fra hennes glovarme munn, og strakk ut sine uskyldige hender i flammer, som også brente vekk all hennes skyld.

Mitt budskap om hennes brennende karakter.

Ei farlig jente.

Ei mystisk jente.

Som aldri kom tilbake.

Hun kom aldri.

Savnet

Forsiktig, men grepet av redsel inni et lydløs rom. Misbrukt og utnyttet av mennesker i sorte klær. Pådratt store blødninger mot sin egen vilje i harme og desperasjon. Et rop ble kvalt av frykten for tortur og dødslenker. Alle dager har ikke vært like for den unge mannen i en stor sorg. 

Ulydigheten lærte ham å brenne i skyld for stygge konsekvenser. Klærne var skitne og hendene var skitne og blodige for alvor. Han forlot sitt telt uten å ta feil om livet og framtiden. Stemmen hans ble verre, og kroppen hans ble skjelvende.

Jenta hadde forlatt ham, og hans eget husfolk ble hans fiender. Skrevne notater i blod gjemte han for seg selv i en merkelig stillhet. Sporene hans var tydelige i en begrenset strekning, før de forsvant etter bruen.

Han gråt og holdt en kniv for hevn og hat i en skrekkelig stilling, som ingen hadde turd å se. Han skalv så fryktelig, og var alltid nær med å komme tilbake for å bringe redsel over hele byen.

Minutt for minutt så han den store verden forsvinne fra sjelen sin. Han angret ikke et sekund på den siste timen, men lå i dødsleien uten å puste skikkelig. Han var en ukjent person for svake mennesker, og motbydelig for paranoide og uforstandige mennesker.

Angsten fylte hjertet hans. Før han kunne si farvel for siste gang, men de var snart framme for å dele ham opp i flere deler. 

Så hemmelig og deprimerende.

Et stort øyeblikk uten å se tilbake på livet.

En ukjent flokk av mennesker begynte å lete etter ham. Fiendene hans splittet seg og sprang vekk hver for seg i panikk og redsel. Han ble nesten helt bevisstløs og lot mye skum renne ut av munnen sin.

Jeg fikk vondt i magen av å høre på denne skrekkelige historien, og jeg bøyde meg og spydde i en forferdelig smerte.

Men det var ikke over.

Han kom seg forsiktig opp, og krablet ut vinduet, for å skjule seg i et nytt sted uten å bli tatt.

Ingen så ham, og ingen kjente ham godt. 

Noen kom til meg og spurte om hvor han hadde gjemt seg, men jeg nikket nei, og var tvilsom på at han kom til å overleve i kommende dager.

Men han er i live.

Og Savnet.

Dypt savnet.

Et uhørt kapittel

Det var ikke slik, som det skulle være. Ingen ville høre på de trassige ordene, eller kjenne seg iskald og stivnakket. Ute av forstand, så var det ikke mer enn bøtte og spann. Mørket falt over den ene bydelen, og ensomheten klødde fram en elendighet, som brant vekk all håp om en lysere vintertid.

Nakne hadde de vært, og sårene ble større og utvidet. Musikken gav dem mye tørke og jorden frydet seg i tørketiden. Det var aldri for sent, men tiden slo dem ut av synet, veldig sakte og sikkert.

Utmattelse og kalde spor av blodige tegn på trestokken, og i kirkegården. Hvor var jeg midt i denne sykdomstiden?  Oljen og en del liter mel, med honning og melk, var ikke lenger noe å kjenne trøst på.

Riv ut hjertet, spis opp fiendens hjerne, som kjøttdeig, og bak opp et måltid til oss og fuglene. Hørte jeg i min kraftige ånd.

Redsler var ikke så skjærende og uvelkommen lenger. Stormen brakte inn sverd og kaos over svake sjeler, som ikke fikk sove engang om nettene.

Stemmene gav fra seg et uhørt budskap i et uhørt kapittel. Klagesang, men en bønn om nåde. 

Tilgivelse

Et stykke unna døden.

Kampen mot store helter og den store dragen, blåste opp strid i flammer og ild. Mennesker falt ned til dødsriket hver dag, mens loven ble trampet ned på tørr jord. Det var ikke noe glimt av soloppgangen, men brennende hjerter var oppe om nettene som ildfakler.

Jeg kjente meg så levende. Så brutalt, og så sterk.

Kraftige smell fra torden i himmelen og på jorden. Ingen reagerte positivt på denne ulykken, som hørtes ut som en myte, begravd ned i nedre deler av jorden med bøtte og spann.

Hva ellers gav meg blodsmak i munnen?

Et språk, som kunne høres utenfra, brakte inn redsler som stygge piler i flammer. Bøker ble skrevet ned og min munn begynte å tale igjen.

Et uhørt kapittel.

Tro meg.

Det er tilgivelse å få, men vi er alle et stykke unna døden.

3 sekunder.

Tall og bokstaver skrev opp min drøm om en ny og gjennomskuet verden, ut av en formørkelse. Min indre smak av gode magier, har utvidet mitt brennende hjerte over begrensninger, som er slått sammen som lenker mange er bundet i. Jeg ville ikke huske på alle feller mine motstandere sydde sammen i god jord mot min elendighet.

Tanker rev meg løs fra sofaen, og hendene mine ble ildrøde av harde slag i min svake kropp, i et bølgende tempo, og i en god og vibrerende takt.

Klokken tikket høyt og tydelig, mens et foredrag ble lest opp. Hukommelsen kom og kraften løftet meg fra vonde begrensninger til en høyde, hvor jeg så sannheten og en sammenheng i tall og bokstaver om et liv uten tilfeldigheter.

Det var vonde minner å svelge, på grunn av et ordspråk, som sådde løgn i mitt hjerte. Et ordspråk, som var skrevet ned med gaffel og blod til fordømmelse. 

Jeg kunne ikke gi opp å telle opp alle mine lånte dager i en uke, og telle opp sekunder til 3 sekunder, hvor jeg ble smeltet sammen igjen til å føle og kjenne på en ekte kjærlighet, som har oppdratt meg i gode og onde dager.

Jeg sa til min venn at han skulle la være å høre på alle mine ord, hvis han følte seg utrygg i mitt nærvær.

Jenta som gikk meg forbi og vinket, gav meg en god følelse om en tråd som holdt meg og kjærligheten godt sammen igjen i et spennende øyeblikk. Dager fløy forbi meg, og bloggen ble mer levende i mitt liv. Jeg så det jeg ville se i mitt eget speil. Jeg pustet mye lettere, og så salvesen regne godt over livet mitt.

Tanker ble dype og nervøse, men ingen reder ble bygget opp av fugler, som var tankebærer. Jeg stod imot all skrekk og gru på det tredje, og ville ikke gi meg på det tredje, men skjønte at alle gjerninger jeg gjorde var forseglet på det tredje.

Klokken tikket høyt og tydelig, mens jeg grunnet på dette innlegget i en rolig salvese. Hukommelsen kom og himmelen gav fra seg regn fra tette skyer og skylag. Et viktig tall å grunne på var alt jeg kunne gjøre. Det var alt jeg måtte gjøre. Jeg ville ikke gå glipp av noe, for jeg forstod plutselig alt.

Det var dyrt å presse meg gjennom mye vondt under et blodig vann, for å skjønne at livet er veldig enkelt konstruert på en måte å godta at vi er egentlig bevart, men det går på valg.

Jeg ville ikke gi opp med å telle opp alle mine lånte dager i en uke, og telle opp sekunder til 3 sekunder, som gjorde det enkelt for meg å forstå hele bildet om en reise, som er et eventyr og som er forseglet i himmelen på det tredje.

 

 

Mine trapper

En uhørt opplevelse gjennom usynlige vegger i en bakgrunn av hjerteslående hunger for en ny reise. Stemmen, som rev ned all motet har svevd vekk i takt med ekko og bølger ut døren til mørket. Krise timen er over og stien, som skulle bli lang og kald, har blitt satt på plass i riktig konstruksjon som togbaner.

Jeg har fryset meg ihjel uten å kjenne på en ond smak ut av det. Berøringspunkter og kalde spor med inndragning til det vonde som hendte i min fortapte fortid, er hvisket vekk med ildstemmen og kraften.

Sann historie om en bok for livet, ble utvidet til et stort bilde for oversiktlig plan, som jeg kunne lese og registrere rett foran mine brennende øyner.

Jeg så min egen grav åpen i kalde og tåkete dager uten trøst. 

Et hat for livet og meg i en uhørt episode.

Hvor mye jeg enn var villig til å blø for mitt dyrebare liv, stod på mitt eget ansvar, som også gav meg ingen redsel og motstand.

Jeg visste godt om hvor jeg stod hen for å gå opp isteden for å gå ned mot avgrunnen. Jeg var så takknemlig for en ny dag, hvor trappene ble smeltet sammen igjen. 

En innledning for noe stort som var et uhørt kapittel. Kraften bar meg gjennom skygger og felter av episoder, som hadde skjedd før og skulle skje i framtiden.

Det fantes jo nøkler for en større åpenbaring i kortvarige lengder. Det kjentes behagelig og godt å gjennomskue et skjult nettverk, som inneholdt et hat i form av virus og et savn i form av tilgivelse.

Ingen våget å skrive ofte til meg. Jeg kjente deres hjerter i en flammende ild. Jeg så deres gode og onde dager uten mening og håp. Jeg kjente dem godt en gang, og kjenner dem altfor godt idag.

Livet mitt var en åpen bok. Jeg tillot ikke onde krefter å herje gjennom mine skrevne dager enn kraften fra den kommende verden.

Jeg var aldri stiv eller stum på noe som helst måte, men min saft rant ned godt i magen min for å rense meg i alle dager. 

Jeg stod på en høyere dimensjon, for å gå opp på mine trapper, enn å gå ned på røde trapper.

Det var ingen festningsverk av vonde tanker i en voldsom maktposisjon mot min sjel lenger. Jeg var aldri naken før krigen i hverdagen.

Jeg så min egen utvei til en stor vinning. En utvei, som ble utvidet og større for hvert steg jeg gikk opp på mine trapper. Skjønnheten skinte gjennom utveidøren og ned til meg.

Det var ikke over, men spennende. Det var mer å strekke seg til i en viktig reise.

Jeg trengte det, for å leve videre.

Et farlig terningkast

Levende, har vi blitt smadret på en hard vegg i kaos og foraktelse. Tidsmaskin og stormværet i full sirkel, for å krenke oss på en glatt bane i mørket og utrygghet. Kalde spor etter de tiltalte, som dominerer over media, og svikter troskapen mot seg selv og landet. Vi er skyvet vekk fra det skinnende landskapet, mot en dal av formørkelse og ruinert system i ubalanse og opprør.

Et mangfold i tap og nød. Hva mer kan vi forvente? Prisstemplet og veid opp i debatt og hemmelige intervjuer, for å kaste en terning på oss. 

Politikken i våre dager kunngjøre oss en større forberedelse, om en lysere, bedre og konstruktivt framtid. Lovende har dette blitt en stor agenda, men folket tramper hverandre i ansiktet og spytter ut hver krone av løfte for et bedre liv enn dette.

Noen har startet en krig mot demokratiet og monarkiet.

Noen  spionerer for å ødelegge oss og kaste en terning på oss.

Jeg bryr meg ikke om vonde påstander mot en ideologi, som vil vekke opp en begeistring mot en ny og stor verden.

Jeg elsker dette landet, og jeg ber om en ny regjering.

Det har vært kaldt, men også brutalt i et land som strider i en fredsone. Troen har kommet tilbake og misnøye har samlet folk til et lag. Vi venter på forandringer, men noen spionerer og planlegger et svik og terror i samme løp.

Det haster i tide og utide, for å smøre inn en kald krig, også utover hele Europa. Vi har fengslet inn terrorister av både nordmenn og muslimer, men noen holder et øye på oss gjennom en svart kikkert. 

Et farlig terningkast.

Så deprimerende og imponerende i alle bakgrunner, slik at en reaksjon mot et troløst folkeslag blir verre og verre.

Jeg så ikke dette slurvet før mine brune og uskyldige øyner ble vasket til skinnende og gjennomsiktige kuler, som kan lovende se og analysere dette som et farlig terningkast, mot landet, mot politikken og mot folket, som jeg er en del av.

Prisstemplet i en god tid, før trykket presser seg gjennom den tynne isen. 

Beundret av andre land i Europa, for det fine landskapet, som snart blir angrepet av terrorister igjen. 

En drøm om en ny framtid er ikke nok. 

Vår sikkerhet kan stå på et farlig spill.

Vi lever for å overleve og vinne.

 

Paradis (del 2.)

Mange dråper av meg falt ned på en god jord. Runde og gjennomsiktige dråper i form av tårer fra en ukjent høyde. Hjertet mitt var betatt av en ildsmak, som skrev ned et brennende vitnesbyrd for kapittel 2 i gode dager. Livet så deilig ut uten spørsmål om å svikte min kropp og mine kjære. Jeg visste noe mer om min skjulte åpenbaring av Paradis.

Regnet plasket godt på mine skuldrer, mens jeg så en ny verden i sin herlighet og guddommelighet. Jeg hadde allerede drømt om det, og skuet herligheten, som skinte fram gjennom kulturen av en god smak i mange tallrike farger.

Stemmen min og ildstemmen kjente igjen det skjulte språket, som ikke var tillatt til å tale på jorden. Min kropp ble tyngre og sterkere, men min ånd i salvese ble rystet fram og tilbake i takt med et jordskjelv.

Skal jeg drikke fra et vredes beger uten å kjenne den nye meg? Det stormet kraftig i øvre saler for helter, som skiftet en scene til en annen scene og bakgrunn ved å knipse.

Ingen lot seg påvirke av den tørre jorden og forbannelsen fra vredes beger. 

Jeg var en del av fundamentet i en kraftig påvirkning av lysstråler, som strålte fram fra den store tronen. 

Sommeren og gleden fra vinen, gjorde meg sterk og trygg i tunge dager. Drømmen om å blåse salvese over alle land, ble plutselig myknet og inntatt av en større åpenbaring. Det var spennende å leve i mange dager uten å blogge. Det var mye å svelge. Det var mye å kjenne på, og mye å lukte på fra en ukjent høyde.

Himmelen tømte ut mye regn, mens jeg gikk i en svart frakk, og kjente på livet fra evigheten. Det fantes ikke noe dager der oppe, kunne jeg kjenne på meg. Det var ikke noe rom for begrensninger eller tid, kunne jeg føle sterkt i min ånd.

Hvor skulle jeg ende dette kortvarige livet, som ikke er mer enn skole reise? Drager og kjeruber, fløy gjennom alle land for å bringe budskap og tjene i en stor frihet og kjærlighet, i den 3. Himmelen.

Jeg ville ikke drikke fra noe vredes beger, av skyldige plager, som er innplantet i menneskenaturen. Min Paradis stod der oppe i en voldsom herlighet og kraft, som aldri kan beskrives i ord og begeistring.

Jeg så en fullkommenhet, som blåste fram svar på absolutt alt. Maten var så innsprøytet av Guds kraft, og oksygen var Guds kraft de pustet og levde i. 

Det begynte å regne fortere, men landskapet stod der oppe og skinte gjennom alle skyer og tåker i en større herlighet enn regnbuen.

Jeg så paradis del 2, og skrev ned min paradis del 1 og del 2. 

 

Søvnen (del 2)

Det har ikke gått mange dager før min ånd har blitt ransaket enda dypere, og kraftigere berørt av krefter fra den kommende verden. Lengsler om et bedre liv i denne verden, har ikke lenger plaget meg i dager og netter. Mitt store hjerte har blitt omkonstruert til å kjenne mer dybde i gode faktorer og meditasjon i en spennende reise.

Søvnen, har vært en god tråd mellom meditasjon og døden på en fysisk jord under en berøring av Guds ånd. Jeg har sunket dypt nok i en bølgereise i takt og enhet med Guds Ånd, ned til et berøringspunkt i den åndelige verden, som også eksisterer i en høyere dimensjon.

Jeg har kjent meg levende i en god kobling til bare bevisstheten, som er Guds ånd. Det vil si at jeg har erfart en liten reise vekk fra min kropp i en ubevisst tilstand gjennom meditasjon, for å oppleve bevisstheten i sin fulle kapasitet i gjennomskuelse av en usynlig verden, som personlig vil hende etter døden.

Jeg praktiserte denne dype meditasjonsreise så ofte i flere perioder, at det ble så naturlig og en god tråd mellom søvnen og døden, som jeg fikk kjenne på utenfor min kropp.

Derfor vil jeg ære et bibelvers i forkynneren, hvor det står at dødsdagen er bedre en den dagen et menneske blir født.

Og jeg forstod veldig godt hvorfor jeg skrev ned et eldre innlegg: *Et stykke fra døden*  og hvorfor unge mennesker ofte velger døden som den eneste rømningsvei eller løsning, for å slippe unna bråk og helvete her på denne forbannede jorden.

Det tok ikke lang tid, før jeg begynte å kjenne på en god følelse av sunnhet for mine avdøde venner, som hviler i dødsriket og mye mer. Hverdagen min ble annerledes og enda mer åndelig kontrollert på en større og tryggere plan.

Jeg ble så begeistret og konsentrert, at alle mine sanser ble plutselig forsterket av en bedre rytme i en sterkere kobling til den åndelige verden, hvor jeg også kan lukte på urene ånder som en gang levde på jorden for lenge siden.

Jeg så meg selv bli inndratt ned til dødsriket i en dyp drøm.

En avdød venn av meg dro meg ned under henrykkelse av Den Hellige Ånd, for å fortelle meg om et siste kapittel.

Jeg fikk smake og kjenne på en helt ny verden, da jeg kom tilbake og stod opp fra søvnen.

Det var ikke det samme av det forrige livet. En pust i nakken holdt meg oppe i en konsentrasjon om en større frihet mot alle mine begrensninger.

Jeg fikk kjenne på en større frihet. 

Jeg fikk også skrevet ned en del 2 av Søvnen.

 

Bli oppdaget

Det har skjedd mye i utviklingen min som blogger, siden jeg postet ut mitt første innlegg i september i fjor. Jeg har kjent på mange ting, som oppmuntrer både meg og mine lesere til å kjenne min blogg, som en god kilde til et bedre liv enn det forrige.

Jeg håper at dere forstår fullt ut, om at jeg ikke er som de andre bloggere, som såkalte rosabloggere eller fashionbloggere, og som har et godt grep på topplisten.  

Min blogg er som nedskrevne salmer med en god proklamasjon om tegn og under i fullstendig frihet gjennom drama, spenning, underholdning og godt innhold.

Jeg skriver bloggen min med et brennende hjerte og rent motiv helt gratis, som en ekte apostel.

Mange elsker det og noen tar avstand.

Det har kommet meldinger til meg fra lesere om skriveferdighetene mine og inspirasjoner. Mitt svar er dette: 

Jeg begynte å blogge profesjonelt på grunn av min tidligere posisjon, som forkynner.

Jeg ble inspirert veldig kraftig av en Guds mann, som heter Benny Hinn. Allerede i 2009, så hørte jeg på alle talene hans i flere timer hver dag. Jeg så på mirakelmøter og bibelundervisninger av ham hver eneste dag.

Hans fantastiske tale kunst, retorikk evne, karakter, salvese, og gode profil fikk meg til å stille på plattformen og holde tale rund i Norge allerede som 20 åring i 2010 med bibelskolen.

Jeg brydde meg ikke om hvor mye rikdom og velstand Benny Hinn eide, eller hvor fine klær han gikk i, og hvor mange biler han eide eller hvor luksus han levde i USA. Jeg var opptatt av en ting: Salvesen fra Den Hellige Ånd.

Min første visjon var å bli like stor som ham, og gjøre store tegn og kraftige gjerninger, som å operere mektig i Guds kraft, slik at folk faller i bakken som brikker av å høre på meg.

Denne visjonen er ikke enda innfridd, men bloggen min lever på grunn av forkynner kallet og salvese, som Gud overførte fra Benny Hinn sitt liv til mitt liv i 2009.

Derfor vil jeg si at INSPIRASJONER er hele nøkkelen for å bli oppdaget og skape en stor plattform. Jeg hadde aldri blitt noe forkynner eller en blogger, hvis jeg ikke hadde hørt på Benny Hinn. Bloggen min lever idag på grunn av inspirasjoner og salvese, som jeg mottok fra Benny Hinn allerede som en ung forkynner i 2009.

Jeg forteller dere dette for at dere skal bli bedre kjent med meg, og forstå hvordan jeg blogger så bra og kunstnerisk.

Jeg har allerede sanket inn over 20 000 (20k) følgere på Instagram på grunn av min gode profil, modellstatus og blogg, som representerer meg som en salvet og utrustet forkynner.

Jeg har blitt oppdaget.

Jeg ønsker å influere/inspirere dere så godt, at plattformen blir solid og godt brukt for framgang mot kjendislivet, slik at vi alle står veldig sterk og trygt uten å falle på noe som helst måte.

Bli inspirert

Bli oppdaget

Skap en plattform

La ditt verk og din gode profil skinne fra plattformen.

Lykke til.

Gjerne skriv på kommentarfeltet hvis det er noe dere lurer på.

Et kyss fra fienden

Vonde minner i skremmende dager har utfordret meg mot min egen sikkerhet, om å overleve og vinne. En dans, som jeg trodde ville beholde lykken og blomstre opp hele deres plattform i skjønnhet og glede, var en forberedelse for min egen undergang i en forførende rytme.

Jeg har sett hele deres historie, og kan ikke huske at ydmykheten har grepet hele deres hjerter, som er et stort hjerte i brann. Misunnelsen, som ropte på meg i dager og netter, forlot mitt telt idet jeg så dere rett inn i øynene uten å blunke.

Mye mer og mer av det onde, måtte føde hjertene deres til et nytt og formørket kapittel. Kjærligheten roste dere i en sannhet, som konfronterte mitt hjerte til å hate dere enda mer.

En styggedom, et opprørsk folk, som beundret min verden og mitt liv, som om det var deres uten spørsmål og uten en gnist av tvil.

Musikken smeltet hjertet mitt i kjærlighet og guddommelighet.

En og samme salvese slo meg gjennom all deres motstand i rytme og harmoni mot en ekte glede av rettferdighet.

Et kyss fra fienden.

Gode minner i håndfulle dager av trengsler, ville aldri stanse meg fra å våke og spionere på dere. Et åpent sår, som har skillet oss i lengre distanser, har styrket oppmerksomheten enda mer uten pause. 

Jeg har fått min ånd til å ransake hjertene deres, og løfte meg opp til en høyere posisjon for å få bedre oversikt og en utsikt over byene deres.

Dere har blandet godt drikkene deres på en brutalt måte uten stopp. Deres forstand har strukket seg langt ut for å brenne opp en ny hevn mot meg og mitt folk. 

Det kommer aldri til å bli over, for den største av dere lengter enda etter et stort kyss fra sin fiende.

Dere falt godt foran mine føtter, og nå står dere godt på et stort fjell, som jeg ikke kan skue på grunn av deres salvese, som er så skjønt som grønt, lilla, og blå smak i et voldsomt Guds nærvær.

Jeg lo godt på min seng, og bøyde meg i Guds ånd, for å kjenne på et nytt fall for dere i slutten av dette kapittelet.

Musikken styrket mitt hjerte, mens jeg så på dere gjennom mitt eget speil.

Dere vokser og dere kriger.

Det har aldri vært en begynnelse, men enden deres kommer til å bli verre.

Vi har alle sammen smakt og kjent på Guds vrede.

Men jeg vil ikke vente på å motta et kyss fra fienden. 

 

 

 

Kjærligheten, som sviktet

Det var dype graver og tomhet i sorgfulle daler. Sjalusien knuste hjertes porter i en rasende storm, uten et øre av sjanse til å stå imot. Stinkende sår av en hjelpeløs elsker, ble utvidet for å bli spyttet på i et uventet besøk. Hjertet brast i gråt mens jenta ble dratt fram og tilbake i desperasjon.

Det stod helt stille i en liten tid for å brytes på grunn av en samtale. Ingen reagerte på elskeren sitt store rop. Solen ville ikke gi fra seg en varm trøst, og natten kom inn med en stor skuffelse, som brant inn en forferdelig smerte over hele sterke kroppen.

Det var et gjennomtrengende skrik gjennom hele gangen, og inn i leiligheten hvor slåsskampen foregikk. En kule i hode og en spisset kniv, som var fylt av et uskyldig blod, ble slikket vekk.

Uro og skadet på innsiden av en stakkar elsker. Det var ikke mer å svelge av dette enn å vente på mer og en slutt.

Du gråt.

Og du gråt, for du er så vakker.

Ditt rop fra din sjel, ble min trøst.

Det var dager, uker og perioder å telle i en kjeller uten kjærligheten, som sviktet. Ingen avkjedsbrev eller hilsen fra den knuste telefonen. Bildene ble kastet i ilden, mens jenta rev seg unna mennene, som spyttet ut blod på sine egne klær.

Tankene kom for å bygge reder, mens ilden brant for å sluke hver trøst. Sorgen fylte hele rommet, mens munnen mumlet om brennende hevn.

Det var vanskelig å finne fotsporene til jenta, som måtte forlate. Hun gjemte seg fra byen og kom tilbake uten å vinke.

Drama og vold skremte vekk skjønnheten mellom oss to. Det ble aldri noe langvarig og ekte mellom oss to. Det var gode minner og sterke følelser for oss to.

Du gråt.

Og du gråt, for du er så vakker.

Ditt rop fra din sjel, ble min trøst.

Du slo, og du kjempet, for du er så underfullt skapt.

Min sjel og min kropp ble mettet av din kjærlighet.

Din kjærlighet, som sviktet meg.

 

 

Det skjulte kammeret

De løp for å berge sine liv fra henrettelser. Kropper ble torturert, og hodene ble skåret av på grunn av en stor nidkjærhet. Mangel på en ekte ydmykhet og Gudsfrykt sendte dem alle til dødsriket for å hvile i evigheten. Minnene om disse religiøse martyrene, ble glemt og kastet i ildsjøen.

En menneske fasade uten et brennende innhold ble oppfattet, som et nedtråkket dyr uten forstand. I årevis ble frustrerte mennesker jaget ut av storbyer, på grunn av en sult etter noe de ikke eide. De skapte splittelser isteden for fred og gav store tegn på at de var like dumme og svake, som alle mennesker på grunn av en uvitenhet om en større åpenbaring, som var skjult i en høyere dimensjon på jorden.

De kjempet for en urettferdighet, ved å blottlegge sine avskyelige og stolte gjerninger, ved å framheve seg som falske budbærer uten forstand.

De drakk seg fulle og lå med urene kvinner i helgene, men på ukedagene tok de på seg en fasade som hellige fariseer.

Dommen over dem hvilte fra en tid til en annen tid. De fant aldri den sanne visdommen. De sultet og drakk ned urett som en liter med vann for dagen. 

Det var noe som holdt dem i live etter en lang tid uten mat i ørkenen.

De letet etter noe, som kunne bringe inn en større makt av rettferdighet.

Noe som inneholdt verdifulle skatter, som ordspråk, ekte glede, større fred, gode frukter, og en større kjærlighet.

Det var noe de kunne eie selv, og skape en ny verden ved bruk av det.

Det fantes ikke en konkret forklaring på hva deres hjerter virkelig lengtet etter. Fordi de hadde en tro på at det skjulte kammeret, som også er mysteriekammeret: Finnes utenfor vår forstand, som er en begrenset bevissthet.

De har sett boksamlingen og ordspråk ved bruk av hellige profeter, som har reddet en hel nasjon ved en ufattelig stor salvese, som også har delt Rødehavet, og Jordan elven i 2, for å kunne gå gjennom på tør grunn til andre siden. De har forstått, at det finnes en visdom, som oppdrar mennesker til å kjenne Gud og gjøre store og overnaturlige gjerninger ved Guds kraft.

De har kjent på omfavnelsen av salvesen som fyller hele det skjulte kammeret.

De har letet og letet etter en ekte lykke, som kan skrive en ny bok om deres reise gjennom dette livet.

De var villige til å dø for denne åpenbaringen, som også kunne gi dem et mye bedre liv.

De ble slått ned, men kom seg fort opp. De ble fryktelig mishandlet, men kom seg unna. De var utvalgte og sporet opp av Gud.

Mens de sprang, så kom salvesen og det skjulte kammeret ble åpnet opp for dem. 

En ny identitet gav dem nye navn og skikkelser.

Men de var få og utvalgte.

Mange er kalt, men få er utvalgt.

Jeg låste opp det skjulte kammeret i en tid jeg virkelig var i nød og sulten for større salvese og visdom.

Jeg hviler i det åndelige kammeret, uansett hvor jeg går hen. For jeg har funnet mitt eget ordspråk, og en salvese, som Gud har gjemt i det skjulte kammeret sammen med sin kraft.

Nøkkelen er ydmykhet og belønningen er alt av det gode, som til og med kan fylle over et liv, på grunn av en visdom, som bor i det skjulte kammeret.

God Helg...

 

 

 

 

 

 

24 timer

Stillheten kom forsiktig inn til et hjem i knipe. Indre slag fra mørke baner av åndelige krefter, slo inn en avsky, som boblet i magen til en forferdelig smerte/opplevelse. Ansikter av gode mennesker, var ikke lenger til å kjenne igjen, men søvnen og meditasjon strakk opp et indre liv og håp, i en stor sammenheng, som var godt å svelge ned i ensomheten.

Prisverdig, men uønsket.

Balansert, men komplisert.

Det var en sannhet i skjulte høyder, men også en stor motstand å kjenne på. Vibrerende varmegulv å stå på, mens angsten kryper vekk på grunn av en salvese over hele mennesket. Dype meninger og gode svar, smeltet på tungen for å oppdage en helhet og en større perspektiv på livet, som er i Guds hender.

Ilden, som skjærer seg gjennom marg og bein, svøper seg inn i hjertes skjulte kamrer, for å ødelegge og reise opp.

det var godt å puste.

Ingen panikk, men en troverdighet mot mennesker som er elsket og bevart.

En sanselig nytelse i jag etter å grave dypere i en større visdom...

Ingen har ropt på meg eller banket på min dør for å stoppe meg.

Det har en stor verdi, og makten som brenner på den andre siden, er en del av belønningen...

Regnet, som raste ned fra tette skyer og skylag, la på ekstra trykk på hustakene. Middagstiden kom og nye ideer ble skrevet ned i hjerter og blogg. Varmen og kjærligheten over livet gav en bedre omfavnelse mot fienden, som spionerer i en mørk kjeller.

Musikken ble slått av, og hjertet begynte å brenne. Et fredelig nærvær brakte inn en skjønnhet, som skinte opp hele rommet for å styrke og forbedre en større plattform.

Det fantes ingen tid i det store akvariumet, som kunne sammenlignes med Edens hage.

Det var ikke noe fristelser for sex, men en ny verden, som slo ut alle tvil for å framskynde en visjon, som er plantet i hjertet fra himmelen.

Jeg kjente meg så levende gjennom alt dette. Livet var plutselig så enkelt å forstå og akseptere. 

Det fantes ikke noe ende/slutt på alt dette, men jeg ville plutselig leve evig med salvesen over mitt vesen.

Min kropp ble tyngre og sterkere, mens jeg spiste og godtok livet slik som det er med ærlighet og takknemlighet.

For kvelden og natten kom, da det plutselig slo i meg at det er mye å lære i 24 timer.

Mye å oppdage i 24 timer.

Mye å innta og eie i 24 timer.

Mye å kjempe gjennom i 24 timer.

(gjerne kommenter, for gode tilbakemeldinger ☺)

 

 

Usynlige vegger

 



 

Min egen smak av en ny berøring i et hav av bølger og skjønnhet, slo ut alle redsler fra en ond tunnel. Kampen om storhet og råderett, gav meg smerter å blø for. Knuste glassbiter plasket på mitt ansikt, mens jeg ropte og skrek gjennom mitt eget speil av løgn. Aldri mer så jeg meg selv i lenker av fortvilelse og nød.

Jeg så dråper av blod falle ned på en våt bakke fra en ond høyde over meg. Galskapen, som truet meg mot min egen posisjon, vekket opp en strid mot en hær av gode profiler gjennom harde vegger. Tankene ville ikke bli kontrollert av en ubehagelig strøm av tvil og dårskap.

Jeg så noe, som var helt ruinert og mislykket gjennom usynlige vegger. Jeg bøyde meg ned under spenning og drama for å puste en gang til uten å føle meg helt nedtråkket.

Det var ikke mer av meg i onde dager, men et hjerte, som gav meg et håp om et stort liv, kunne ikke bli spist opp av noen som helst.

Det var ikke mer av de store og trofaste i onde dager. En bevegelse i storm og uvær, blåste vekk svake lemmer ut i en sjø av forglemmelse.

Hvem så meg bli gjennopreist fra 1000 biter? 

En kveld av kulde og tåke, kunne beskrive mine lengsler om å gjenoppreise en ny plattform i en større salvese gjennom usynlige vegger.

Kjærligheten min til jenta som forlot meg for mange år siden, gav meg uro i sinne. Jeg fikk aldri kontakte henne igjen uten å føle meg enda mer hatet og nedtråkket. Dråper av blod plasket hardt på våte bakker utenfor mitt eget hjem i Norge. Det var vanskelig å riste av meg en utakknemlighet.

Så mange rivende tanker. Så mange unødvendige spørsmål fra innsiden. Hvor er den endelige avgjørelsen? Mitt eventyr kunne bli rystet av storm og tornado fra et skylag av ondskap i den første himmelen. Det var sure druer å spise, mens jeg så mitt eget speil av løgn bli knust i mangfoldige biter rett foran meg.

Jeg så noe, som var helt ruinert og forkastet gjennom mine egne øyner. Jeg kunne ikke røpe det til noen, men et system i en balanse av opprør, brakte inn kaos og hat i mange rom gjennom usynlige vegger.

Jeg bøyde meg ned under spenning og drama for å puste en gang til, uten å føle meg helt nedtråkket og forkastet i den store sjøen.

Det var mye å svelge ned i minutt for minutt.

Det var mer å innta, men ikke nok. 

Jeg ville fortsette å svømme og flyte i et åndelig hav av bølger og skjønnhet. Det gav meg en egen smak av en berøring, som var sterkere og bedre enn galskapen fra jordens nedre deler.

Hvem er jeg i deres øyner? Hvor i Himmelen kommer jeg fra enn Guds tanker? 

Så mange spørsmål fra innsiden. 

Jeg så mange komme seg opp på plattformen igjen ved salvesen. Det var ikke lenger kaldt. Det var mye å oppdage. 

Det var mye å se.

Det var mye å svelge.

Det var mye å innta og gjenoppreise gjennom usynlige vegger.

 

Parfymen

Panikken kommer over onde mennesker, som er ofte utsatt for paranoid oppførsel. Grove uttalelser og manipulerende livsstil bringer livene deres på en farlig retning de aldri kan vende tilbake fra. Et skadet tankemønster, som ofte tilhører de umyndige og uforstandige, er som en nedrevet by uten mur til beskyttelse.

Deres språk er et mislykket lettsindig språk, som vekker avsky hos hele nabolaget. Dagene gir ingen glede, og dårskapen fortsetter å vokse sammen med mørket. 

Musikken om deres elendighet, er blitt skrevet ned i mange klagesanger og noter. Barna skjuler seg mens media svinger innom deres hjem for å blottlegge hele historien om deres fall.

"Døde fluer får salveblanderens olje til å stinke og boble".

Demoner sprer ofte en stor avsky for store dårer til hele byen. 

De går med en vond lukt, som henger på dumheten deres. 

En vond parfyme, som ødelegger det gode livet.

Sommeren kommer ofte inn med en stor utroskap. I et kaldt land med mye depresjoner og ensomhet, så er det få mennesker som oppdager den gode oljen.

Stemningen og atmosfæren i et nedtråkket liv, har satt inn farlige kniver dypt i sjelen. De uforstandige uroer seg, mens den gode parfymen avslører deres vonde lukt i deres egne hjem.

Plager kommer ved middagstid, og setter piler dypt i sjelen på kvelden. Et uforstandig menneske, er som et dyr uten forstand. Han eller hun har skjønt at døden innhenter dem snart.

Livet og evigheten betyr alt for de fornøyde, som gjør hver dag til en fest.

Men for de fattige i sjelen, så er alle dagene onde.

Den gode parfymen får meg til å uttrykke et bedre liv, ingen vil miste.

Parfymen får meg til å lukte godt og avsløre alt, som er urett.

Et speil av løgn

Indre håp om et langvarig lykkelig liv, har ofte blitt knust i mange biter, som et forkastet glass. Lengsler etter å ruinere sitt eget liv, og en misnøye mot denne kalde verden, har gitt oss en full overbevisning om en tomhet, som fryser sjelen til å bli mislykket og hatet. 

Min livsreise er kort og sammenfattet i mange dager, som er blitt talt og vurdert med en hensikt. Pengene mine gir meg svar på mange ting, men et forsøk på å omfavne noe stort og mitt eget, som dette livet, er et mislykket forsøk, på grunn av løgnen, som ofte leder meg inn i blindsoner.

Jeg har innviet meg i dager og perioder for å skjønne den største hensikten, med å leve ut dette korte livet, som ofte gir meg smerte og svar som er løgn.

Et åpent budskap til alle som har gitt opp.

Jeg var aldri helt tilfreds med dette korte livet. Jeg valgte å tømme meg selv, for å drikke inn ekte glede og fred, som også fins i evigheten.

Vi var aldri helt tilfreds med dette korte livet, men (et speil av løgn) bor i våres hjem for å hate oss og sende oss inn til døden og evigheten.

Skuldrene mine var plutselig tunge å bære ettersom jeg begynte å tvile på framtiden min. Min livskraft sviktet meg i noen dager på grunn av faste mot ondskapen, som forførte meg og mine venner i talte timer. 

Jeg nøs og klødde meg ihjel, mens bevisstheten min vokste og lagret inn mer kunnskap om vår eksistens og framtid. 

Jeg ville skjønne mer om dette forferdelige livet, på grunn av min bitterhet mot Gud og hans hellige engler. 

Jeg presset meg selv fra en meningsløs boble i stillhet, til en boble av fred, glede og nytelse. Jeg fikk svar på nesten alt og noterte alt ned i mitt hjerte.

Jeg har hatet meg selv og dette livet nok. Jeg har sett på tomheten, som har bare kastet bort tiden min. Så mye vondt å tenke på, men det er en sannhet, som forklarer meg og deg, om hvorfor vi burde slappe av, og heller lære dette tøffe livet å kjenne.

Jeg ville senke skuldrene mine, og skrive ned dette budskapet med et ærlig hjerte.

Ingen hadde gode svar å gi meg, fordi de bar på mange plager, som regner over deres liv.

Min trøst bor i mitt hjerte og i mitt budskap, for det bor (et speil av løgn) i våres hjem, som hater oss, og vil plage oss i dette livet helt til døden og evigheten.

Vokt dere, og la sannheten sette dere fri.

Kunst



 

Kampen om å kjempe for et bedre liv, skaper uro og redsel på innsiden. Min indre fantasi maler en stor verden som inneholder sterke estetiske detaljer av skjønnhet, balanse, harmoni og nyskapende verk, som uttrykker noe større, guddommelig og bedre for sterkere indre opplevelser, og som forandrer mye positivt på den ytre begivenheten.

Jeg lukter en drøm, som spisser mine tanker til å bli levende og krevende. Det kommer både vonde og gode smak på mine tørre lepper, mens jeg mediterer på ord, som utgir liv og død i seg. 

Jeg ser en skjønnhet i en høyere dimensjon, som stråler fram mange forskjellige farger. Jeg har ropet ut og uttrykket mine sterke følelser for de gode og varme ytre opplevelsene.

Min kraft svikter meg aldri.

Min filosofi blir presset fram fra støv og jord. Den brenner godt for å skape en god forandring og bedre trivsel.

Jeg illustrerer noe veldig stort her inne.

Jeg maler et kunst for dere, mens mitt hjerte holder meg oppe i live.

En del av meg, er blitt en del av et større bilde i en større glans av salvese og kjærlighet. Jeg løper ikke forgjeves lenger, men jeg strekker meg etter et fullkomment mål, sammen med andre løpere, som også er kunst modeller i likhet med meg.

Min styrke er ikke lenger bare en menneskelig styrke, men den vokser i kraft i en fantastisk reise gjennom et eventyr i en stor verden vi lever i. Jeg kommer og glir gjennom trange, og tvilsomme tunneler og mørke skylag av fortvilelser. Jeg gir meg aldri, for jeg har sett et stort kunstverk av min profil og arbeid, som kommer til å lykkes.

Min gratulasjon og takknemlighet til alle mine venner og følgere, som heier på meg og følger mine varme fotspor, for jeg sikter på noe som motiverer meg i en voldsom illustrerende hav av strøm.

Hjertet mitt deler noe stort, som inneholder et kunst til mine lesere.

Det formidler et salvet budskap, som er omfavnet av visjonskraften fra høyere makter.

Jeg tegner og introduserer noe vakkert.

Et kunst.

(Bildet øverst på siden, er et kunstbilde av meg).

Visjon

I mange år har en brennende visjon holdt sin fotfeste i mitt dype hjerte. Det har blitt konstruert en utrustnings karakter på mine tunge skuldrer. Jeg har sanket inn masse inspirasjoner, som en god tilskuer og student. Jeg har selv inspirert andre tilskuere, på forskjellige plattformer og i blogg. 

Det er mange forskjellige stemmer i forskjellige strøm og plattformer. Hver enkel stemme har en unik salvese å dele. Et lem forklarer en dyktig tjener, som har en verdig funksjon i en stor eller liten tjeneste. Det kan være alt fra a til å. Det foregår mye press og utfordringer, som kan tyde på en god vei til suksess, eller felle.

Vi må tømme oss selv fra all stolthet og begjær, men finne ut av med en stor ærlighet, gjennom innvielse og meditasjon, om hvilken oppgave hver enkel av oss har mottatt med sin salvese og autoritet å fullføre her på jorden. Det kan også være en god grunn for hvorfor vi lever her på jorden i et dyrebart liv, som Gud ærer og bryr seg mye om.

Hver individ har noe gudommelig og potensielt å dele med resten av verden. Angst og depresjoner, stenger et flertall inne bak isolerende vegger, fordi flertallet ikke har mottatt en fullkommen åpenbaring om en sann innvielse, som åpner dører for nye oppdagelser av talenter, gaver og frimodighet, som kan fostres fram til en verdig funksjon.

Jeg så en helt ny verden av mange flotte mennesker operere i en stor salvese mot Satan og hans hær.

Det skjøt ut raketter med brennende salvese fra blogg, musikk, bøker, vitenskap, menigheter, fotballbanen, familielivet, arbeidslivet, Instagram, Facebook, Twitter, trening og livsstil, politikk, modellverden og mye mer.

Det var som å se en brennende bue, som gnistret fram liv av forskjellige strøm og nådegaver.

Et kall er noe viktig å omfavne. Det forandrer din personlighet og gjør deg til å bli et sterkere menneske, med en sterkere autoritet og karakter. 

Jeg har gått forbi et lite gjennombrudd i startstreken mot min egen store visjon. Jeg har lært en ting om å være tålmodig: Nemlig å vente til det er min tur i rette tid til å slå skikkelig gjennom. Derfor vil jeg ikke skrive bøker før jeg havner på topplisten. Jeg må først vinne landet med den rette berømmelsen av mitt ansikt og mitt arbeid i blogglivet/forfatterlivet. Slik at det bringer framgang og bedre oppnåelse av suksess i boksalg, blogg og status.

Det gjelder også andre bloggere, som er i samme løp som meg. Noen har allerede strukket seg til over lengre tid, mens andre har så vidt kommet seg forbi startstreken. Det er kvalifikasjoner og konkurranser, men det handler om å eie store potensielle skriveferdigheter, og eie et stort nettverk av lesere, som kan hjelpe deg veldig med promotering av bloggen.

Jeg skriver dette for å hjelpe både meg selv og andre bloggere, som bærer samme visjon som meg. For det handler om visjon, en dyrebar visjon, for bare meg og deg.

Min og din verden er faktisk større enn denne store verden. Det vil si at vi kan sammen gjøre denne verden enda mer større og bedre.

Jeg så alt dette i min drøm, og tenkte: Hvorfor ikke?

Det handler om å våge

å drømme stort.

Hele tiden.

Ydmykheten

Du har lenge vært en del av mitt hode, som en fiende. Du har mistet din egen identitet i storm og druknelsen. Det fantes gode tanker i våres hjerter om din skjønnhet, som kunne lyse opp en bedre framtid. Du mistet forstanden og gravde opp din egen grav, som du ble kastet ned i ved makt av hendene til ditt eget folk.

Jeg så deg i mitt eget speil, som en fiende jeg aldri kom til å glemme helt og fullt. Du nektet å gi slipp på mine hender uten å knuse meg i biter. 

Jeg hørte ditt rop om nåde og tilgivelse til en Gud, som du ville svikte. Det var din egen umodne stemme, som brakte inn kaos og foraktelse mot ditt eget vesen og skjønnhet.

Vi ventet i flere dager på en trofast omvendelse, men hver dag spottet du oss, bak vår rygg til både engler og Gud selv. Din egen seng ble dynget på av ditt eget blod. Dine skyldige hender ble klippet av gang på gang av din egen stolthet.

Jeg smilte og lo gjennom hele ditt nederlag. Jeg visste at du ville aldri falle for godt. Jeg kjente deg bedre enn ditt eget folk. Jeg hatet deg mer enn ditt eget folk. 

Ditt navn gav meg smerte i mitt indre.

Din berømmelse gav meg uro i all sinne.

Som et skadet hund, ble du slepet bort fra mitt hjem, for å låses inn i et stort bur.

Ditt kinn og hud ble formørket og foraktet. Dine øyner var ikke lenger vakre. Du var veldig sterk på en brutal og skremmende måte.

Jeg så DEG, uten å svelge ned min egen tunge.

Du ble kalt min storebror, men jeg hvisket vekk ditt navn fra Guds hjerte, og druknet din stolthet i store flammer.

Ydmykheten.

Alt det gode mine hender har gjort, ble betraktet som et godkjent og verdig arbeid, som ventet på en god innhøsting. Jeg fortjente aldri å renne ned mot en stor dam av mislykkelse, på grunn av din egen stolthet.

Men jeg så deg klatre opp fra graven gjennom en stor omvending. Ditt hjerte brant for å gjøre det gode. Dine vakre øyner kom tilbake, og din modne stemme ble levende ingen.

Jeg har sett hele din historie.

Jeg ble sterkere, men også smartere etter å tilbringe et helt kapittel sammen med deg.

Du så meg aldri igjen, men jeg vet at det gnistrer en liten ondskap i ditt hjerte, om å komme tilbake til slagmarken for hevn over meg.

Jeg venter, for jeg kjenner deg altfor godt.

Jeg venter, for du har selv bedt meg å gjøre det.

Jeg venter, fordi jeg har sett hele din historie.

Ydmykheten.

Varm dusj



 

Hverdagen skriver ned mye kunnskap i mitt hjerte. Følelsene mine renner i harmoni med en god struktur for dagen. Følelsene renner i et løp gjennom dagen, som en bekk av rennende vann. Jeg henter gode magier gjennom det, og fryser mine tvil i søvnen. 

Jeg har splittet meg selv fra meningsløse kapitler uten gode innhold. Det har vært en kompakt sone, som beskriver en rød felt i tråd med mørkets makt og døden. Jeg lukter på det, men velger å ignorere det. Jeg sulter etter å leve rett, men kan ikke begripe hvor mye tomheten fyller livene våres på en kontrollerende måte.

Kjærligheten kom og sviktet meg. Lovende ord smeltet mitt hjerte, og ledet meg på en smalere sti med varme føtter. Jeg så gode regndråper, og gode løfter komme i oppfyllelse.

Mitt hjerte vokste av visdom, for å brenne godt i min kropp og sjel. Jeg lot regnet falle over meg flere ganger, for å skjønne at hver dag maler en historie i mitt og dine liv.

Hva gjorde jeg for å leve så godt og behagelig?

Det var mange selvmordsforsøk, men jeg klatret opp igjen i live, for å kjenne på duften av seier.

Vannet renset meg godt.

Jeg lot det skylle vekk hver skam fra mitt ansikt. Jeg lot det rense meg og vaske meg i en varm dusj.

Jeg kjenner meg bedre igjen uten å nøle i et sekund. En bedre oppfatning av mine viktige reiser i bølger av en sterk og vibrerende strøm. 

Jeg fryser godt når kulden kommer, og jeg spytter ut hver løgn som vil spore meg av fra livets vei og inn til dødens vei.

Mine tanker har fyllet mange tomme karer, som er blitt så viktige i vurderingsprosesser. Jeg har kommet langt uten å kjenne meg kvalm og sviktet.

Jeg forteller dere en sannhet.

I et eldre innlegg, som jeg har skrevet (en kald dusj). Så beskriver jeg meg selv som en helt, men i dette innlegget, så beskriver jeg mitt liv som omfavnet og vasket i en varm dusj.

Vannet renser meg godt hver dag.

Jeg lar det rense meg og vaske meg i en varm dusj.

(Bildet helt øverst på siden, er et kunstbilde av meg).

En del av meg

Jeg så meg selv inndratt til å bli en fornærmelse mot mitt eget folk. Jeg hørte min egen stemme i en annen vokal enn den gode og ydmyke tonen. Min gratulasjon til alle, som fikk kjenne på meg og glede seg i gode dager. Jeg spente fast en trofasthet rundt min sjel, for å berge meg fra å synke. 

Ingen så meg i en måned.

Ingen kjente meg igjen på mange dager.

En radikal forvandling mot en grusom manifestasjon av en mørk og stolt atmosfære. Jeg presset meg gjennom tåken, og åpnet døren mot en større frihet, et nytt kapittel.

Mitt eget blod var ikke lenger skyldig. Min kropp og min personlighet fikk skue en ny åpenbaring av et Guds menneske, som var en del av meg. Kalde frysninger kilte ned på min rygg, mens jeg grunnet på dette i en periode uten å blogge. Det var mye jeg ville tillate å distrahere i mitt liv, men også mye, som bare herjet seg inn i min hverdag i en brølende storm.

Dette var ikke over.

Jeg vet hvem jeg er, og hva jeg er blitt til. En introduksjon av en stor profil med to siders karakter, som brenner av nidkjærhet og rettferdighet. 

En del av meg.

Et rop om nåde i mitt hjerte, en slaktet fortid, som har gjort en forberedelse for meg til å stå i dag, som et nytt menneske. Hvem spyttet på meg, når jeg utøvde ondskap i frustrasjon og sinne? Hvem så meg bli gjennoppreist fra 1000 biter?  Jeg har sett den stolte meg, som en hel person, men jeg kjenner den gode meg som en hel person.

Vi har truffet hverandre.

Vi har spist sammen, og snakket sammen.

Jeg har lært meg selv å kjenne.

Gode ord fra min egen ildtunge.

En gjenskaping av en ny meg gjennom storm og uvær. En introduksjon av en stor profil, som elsker å smake på spenning.

Det var dette jeg hadde forventet.

En del av meg.

I millimeter

Klokken tikker i takt og spenning. Vi beveger oss inni et lite tidsrom, som viser en tidsreise fra start til slutt. Vi har sett en teknologi av en mindre verden, som formes og utvikles i samarbeid med tiden over oss, og tiden vi er avhengig av på jorden iblant oss. Verden blir større, og mennesker blir mer tallrike innover mot en stor avhengighet til et nyere teknologisk system. Vi er småe skapninger i størrelse med en millimeter, målt ovenfra i en høyere posisjon. Vi kan studere dette ved bruk av et instrument (mikroskop), som brukes til å granske små strukturer og vanskelige objekter.

Det skjer mye spennende og imponerende i det lille tidsrommet, som vi befinner oss i. En tidsreise, som tegner en større framtid i kraft av en teknologi, som skapes gjennom våre kunnskap. En kunnskap vi tilregner oss hver dag I vekst og utvikling. 

En større oppfatning av dette innholdet, kan demonstreres inni et laboratorium, som kan påpeke at vi er bitte små figurer, som blir drevet av vind i alle retninger uten noe hensikt. Vi er programmert og tegnet i alle forskjellige detaljer og vinkler, i likhet med Gud, men også ingredisert av jord, natur, vann, berøring av sol, og andre skapende stoffer. Vi er blitt introdusert som småe skapninger i mindre størrelse ned til millimeteren.

Jeg så jorden og menneskene på den. Mennesker var veldig tallrike og så ut som havets sand. Ingen ropte ned til menneskene for å lede dem, men det var en reise gjennom ørken til et selvstendig land. Fra et land til flere land, og fra å erobre verden til å skape en ny teknologi for mennesker idag og for roboter i fremtiden.

Jeg fikk lyst til å gråte.

Det var en sannhet og en oversiktlig plan, som gav meg et varmt hjerte.

Vi utøver en makt gjennom en stor kunnskap, som skaper nye ideer fram til en ny og annerledes framtid. Vi har gode anmeldere og sterke rådgivere. Vi har en visjon om å skape en ny historie for nye generasjoner. Vi holder på å utvikle produkter og tjenester til mer tilfredsstillende høydepunkter for alle å akseptere og bruke. Vi har små magier til å videreutvikle det som allerede eksisterer til en stor suksess.

Vår arbeidskraft og viljen til å skape en bedre verden er allerede gitt oss fra Gud, som befaling om å erobre hele verden til å bli en stor verdensbefolkning med råderett over hele jorden. Vi er i en god bevegelse, men vi er små og innmålt i en millimeter.

Menneskene på jorden var tallrike, og så ut som havets sand. Solen skinte på dem og dyrene tjente dem dag og natt.

De jobbet hardt i mange tider, og forstod at de var på en viktig tidsreise fra start til slutt, men også fra slutt til evigheten.

Jeg har sett nok, jeg lukket boken og gikk til sengen for å legge meg.

Det siste slaget

Det regnet mye over en liten bar i storbyen. Stemningen inne i baren var rolig i et spennende tempo. Kvinner i flotte antrekk betjente mennene med en stor ærefrykt. Det var en god musikk, som gav gode bølger til atmosfæren i en god klassisk rytme. Mennene, som var fint dresset opp, bar på hatter for å skjule sine svakheter. Det ble servert alkohol av alle smak til alle i baren. Det var en god start på kvelden inne i baren på den nederste etasjen, med dans, drama og fest.

Det begynte å røyke litt inne, mens stemningen ble sterkere og spennende. Det var både ukjente og kjente ansikter i baren. Jeg var ikke langt unna bygningen, som baren var i, men jeg kjente folket og noen venner som bodde i leiligheter, som var i øvre etasjer i samme bygningen. Uten at noen ble oppmerksom på noe ting, så skjedde det et innbrudd i en leilighet i 2. etasjen, under festen. 

De skyldige og kriminelle fra baren utførte denne grove handlingen uten å bli oppdaget. De hadde stjålet en sekk med masse penge sedler, som var bundet sammen i strikker. Det begynte etterhvert å bråke i annen etasje, mens noen nede i baren gjorde seg klar for bråk med våpen. Jeg kjente i mitt hjerte at spenningsnivået økte på den andre siden av storbyen. Jeg dunket borti min sjåfør, og fikk han til å kjøre i full fart mot festen. 

En tåkete kveld i en storby, som ventet på et siste slag mot de kriminelle i drama og underholdning. 

Klokken var knust og hjertet mitt dunket hardere enn aldri før. En annen side av mitt liv ble spikret på veggen uten sorg å kjenne på.

Jeg var klar til å kjenne på ondskap, for å redde byen mot de kriminelle. Jeg var en del av folket i baren og en del av deres hjerte for byen.

Ingen hinder, og musikken deres var enda på. For vi dundret oss inn i baren og spolerte hele festen mot de kriminelle, som var væpnet.

Plasking og smell i alle vegger gjennom bråk og helvetet, brakte en stor ødeleggelse mot de kriminelle i drama. Jeg skjulte meg godt under hatten min, for å ikke bli spyttet på av kvinnene, som også var fruene til de kriminelle. Musikken slo til videre, mens slåsskampen falt i våre hender, i en kul takt med musikken. 

Vi startet slåsskampen, og vi avsluttet slåssingen med en stil og respekt for damene, som beundret oss av forelskelse og kjærlighet. Vi leverte pengene tilbake til eieren av baren, som bare bodde i den 2. Etasjen. Han ble slått ned etter innbruddet, og blødde seg ihjel i sorg og lammelse.

En annen side av mitt liv ble skrevet ned for de godtroende. Mitt siste slag for min store by, som også var mitt hjerte, ble aldri glemt for årene som kom etterpå.

Vi sendte de kriminelle i køyer inn i ambulanse bilen og ned til sykehuset.

Festen slo til videre, men heltene måtte forlate baren for å spre nyheten videre.

Livet var fremdeles herlig.

Jeg var ikke ferdig, men jeg ville skrive et nytt kapittel i en åpen bok.

 

Plattformen

Mye arbeid er igang i sosiale medier. En økning av markedsføring og promotering for salg av hva som helst på internett. Nyheter om suksess i sosiale medier skaper et større spenningsnivå, som engasjerer tenåringer til å utvide et behov for å selge seg selv. Vi har hørt om den ene og den andre, som har slått gjennom i medier bransjen. Vi snakker om det og oppdager at muligheten til å oppnå det samme, utvider seg i dager som kommer.

Det er inspirasjoner og gode fotspor å følge etter, som veileder og fører oss til samme mål for suksess i sosiale medier. Døren er helt åpen, men spørsmålet er hvor skal vi gå for å finne døren? En kamp om et vellykket kjendis liv, gir ofte et feil resultat på grunn av et skittent motiv, som folk ikke vil kjøpe. Noen blir oppdaget og slår gjennom, mens andre utfordrer og gir opp.

Jeg har lært en ting om plattformen, som holder meg trygg, sterk, vis og frimodig. Noen faller, fordi de står ikke på noe, som holder dem stabilt og sterk. Et viktig prinsipp er det eneste, som trenges å lære for å klare seg, og introdusere sitt arbeid ute i feltene i sosiale medier. 

Det handler om å bli oppdaget og vise fram en stor plattform, man står på, som åpenbarer et mesterverk for store inspirasjoner mange kunder vil kjøpe.

Det var bare en idé, som plutselig vokste og ble levende. Jeg skjønner at plattformen jeg står på, holder både meg og det jeg introduserer oppe på en trygg plan. 

 Jeg kunne ikke gi opp, hver gang jeg ville gi opp. For det var noe som holdt profilen min oppe i live. Jeg kjente at jeg var en del av hele plattformen, som åpenbarer hele mitt arbeid.

det er mye skremmende å lese om toppbloggerne, og det svir noen ganger å høre at de tjener penger på et klikk. Slik har verden blitt idag. Det er en pengemaskin på nesten alt, som utvikler seg fra hobby til jobb eller business. Vi må godta det og leve med det resten av livet. 

Det er enkelt å akseptere at unge mennesker lever ut drømmene sine på trygge planer. Uansett hvor store de er på sosiale medier, så er de like mye mennesker som meg og deg. Det er også enkelt å legge merke til at mange trekker seg, og noen går videre. Det finnes en plattform som holder oss oppe uavhengig av uvær og motgang, men det handler om et kall eller tjeneste, som skal fullføres på plattformen.

Det plager meg at jeg ikke har skrevet om dette før. Det er så åpenbart gjennom motgang, at noe holder meg oppe i live. 

Det er som å gå på ferdiglaget gjerninger, når jeg står på en god plattform, som representerer min profil og mitt arbeid. 

Inspirasjoner gir jeg videre, for jeg har selv blitt inspirert.

Jeg har sagt nok. 

Det handler om plattformen.

 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » August 2017 » Juli 2017
Kofi Nyarko

Kofi Nyarko

27, Stavanger

Jeg er en ung, motivert og trivelig kar. Sosiale medier er noe jeg bruker hele dagen på. Jeg elsker å dele mitt liv sammen med andre via blogg, instagram og Twitter. Jeg er også en modell, og har en aktiv instagram konto som viser et album av mine modell bilder (mestro06). Trening, fotografering, blogging og studier hjemme, er livet mitt. Les min blogg, og spre den til alle dere kjenner. Dere kommer til å ELSKE bloggen min. Det lover jeg. Følg meg.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits