3 sekunder.

Tall og bokstaver skrev opp min drøm om en ny og gjennomskuet verden, ut av en formørkelse. Min indre smak av gode magier, har utvidet mitt brennende hjerte over begrensninger, som er slått sammen som lenker mange er bundet i. Jeg ville ikke huske på alle feller mine motstandere sydde sammen i god jord mot min elendighet.

Tanker rev meg løs fra sofaen, og hendene mine ble ildrøde av harde slag i min svake kropp, i et bølgende tempo, og i en god og vibrerende takt.

Klokken tikket høyt og tydelig, mens et foredrag ble lest opp. Hukommelsen kom og kraften løftet meg fra vonde begrensninger til en høyde, hvor jeg så sannheten og en sammenheng i tall og bokstaver om et liv uten tilfeldigheter.

Det var vonde minner å svelge, på grunn av et ordspråk, som sådde løgn i mitt hjerte. Et ordspråk, som var skrevet ned med gaffel og blod til fordømmelse. 

Jeg kunne ikke gi opp å telle opp alle mine lånte dager i en uke, og telle opp sekunder til 3 sekunder, hvor jeg ble smeltet sammen igjen til å føle og kjenne på en ekte kjærlighet, som har oppdratt meg i gode og onde dager.

Jeg sa til min venn at han skulle la være å høre på alle mine ord, hvis han følte seg utrygg i mitt nærvær.

Jenta som gikk meg forbi og vinket, gav meg en god følelse om en tråd som holdt meg og kjærligheten godt sammen igjen i et spennende øyeblikk. Dager fløy forbi meg, og bloggen ble mer levende i mitt liv. Jeg så det jeg ville se i mitt eget speil. Jeg pustet mye lettere, og så salvesen regne godt over livet mitt.

Tanker ble dype og nervøse, men ingen reder ble bygget opp av fugler, som var tankebærer. Jeg stod imot all skrekk og gru på det tredje, og ville ikke gi meg på det tredje, men skjønte at alle gjerninger jeg gjorde var forseglet på det tredje.

Klokken tikket høyt og tydelig, mens jeg grunnet på dette innlegget i en rolig salvese. Hukommelsen kom og himmelen gav fra seg regn fra tette skyer og skylag. Et viktig tall å grunne på var alt jeg kunne gjøre. Det var alt jeg måtte gjøre. Jeg ville ikke gå glipp av noe, for jeg forstod plutselig alt.

Det var dyrt å presse meg gjennom mye vondt under et blodig vann, for å skjønne at livet er veldig enkelt konstruert på en måte å godta at vi er egentlig bevart, men det går på valg.

Jeg ville ikke gi opp med å telle opp alle mine lånte dager i en uke, og telle opp sekunder til 3 sekunder, som gjorde det enkelt for meg å forstå hele bildet om en reise, som er et eventyr og som er forseglet i himmelen på det tredje.

 

 

Mine trapper

En uhørt opplevelse gjennom usynlige vegger i en bakgrunn av hjerteslående hunger for en ny reise. Stemmen, som rev ned all motet har svevd vekk i takt med ekko og bølger ut døren til mørket. Krise timen er over og stien, som skulle bli lang og kald, har blitt satt på plass i riktig konstruksjon som togbaner.

Jeg har fryset meg ihjel uten å kjenne på en ond smak ut av det. Berøringspunkter og kalde spor med inndragning til det vonde som hendte i min fortapte fortid, er hvisket vekk med ildstemmen og kraften.

Sann historie om en bok for livet, ble utvidet til et stort bilde for oversiktlig plan, som jeg kunne lese og registrere rett foran mine brennende øyner.

Jeg så min egen grav åpen i kalde og tåkete dager uten trøst. 

Et hat for livet og meg i en uhørt episode.

Hvor mye jeg enn var villig til å blø for mitt dyrebare liv, stod på mitt eget ansvar, som også gav meg ingen redsel og motstand.

Jeg visste godt om hvor jeg stod hen for å gå opp isteden for å gå ned mot avgrunnen. Jeg var så takknemlig for en ny dag, hvor trappene ble smeltet sammen igjen. 

En innledning for noe stort som var et uhørt kapittel. Kraften bar meg gjennom skygger og felter av episoder, som hadde skjedd før og skulle skje i framtiden.

Det fantes jo nøkler for en større åpenbaring i kortvarige lengder. Det kjentes behagelig og godt å gjennomskue et skjult nettverk, som inneholdt et hat i form av virus og et savn i form av tilgivelse.

Ingen våget å skrive ofte til meg. Jeg kjente deres hjerter i en flammende ild. Jeg så deres gode og onde dager uten mening og håp. Jeg kjente dem godt en gang, og kjenner dem altfor godt idag.

Livet mitt var en åpen bok. Jeg tillot ikke onde krefter å herje gjennom mine skrevne dager enn kraften fra den kommende verden.

Jeg var aldri stiv eller stum på noe som helst måte, men min saft rant ned godt i magen min for å rense meg i alle dager. 

Jeg stod på en høyere dimensjon, for å gå opp på mine trapper, enn å gå ned på røde trapper.

Det var ingen festningsverk av vonde tanker i en voldsom maktposisjon mot min sjel lenger. Jeg var aldri naken før krigen i hverdagen.

Jeg så min egen utvei til en stor vinning. En utvei, som ble utvidet og større for hvert steg jeg gikk opp på mine trapper. Skjønnheten skinte gjennom utveidøren og ned til meg.

Det var ikke over, men spennende. Det var mer å strekke seg til i en viktig reise.

Jeg trengte det, for å leve videre.

Et farlig terningkast

Levende, har vi blitt smadret på en hard vegg i kaos og foraktelse. Tidsmaskin og stormværet i full sirkel, for å krenke oss på en glatt bane i mørket og utrygghet. Kalde spor etter de tiltalte, som dominerer over media, og svikter troskapen mot seg selv og landet. Vi er skyvet vekk fra det skinnende landskapet, mot en dal av formørkelse og ruinert system i ubalanse og opprør.

Et mangfold i tap og nød. Hva mer kan vi forvente? Prisstemplet og veid opp i debatt og hemmelige intervjuer, for å kaste en terning på oss. 

Politikken i våre dager kunngjøre oss en større forberedelse, om en lysere, bedre og konstruktivt framtid. Lovende har dette blitt en stor agenda, men folket tramper hverandre i ansiktet og spytter ut hver krone av løfte for et bedre liv enn dette.

Noen har startet en krig mot demokratiet og monarkiet.

Noen  spionerer for å ødelegge oss og kaste en terning på oss.

Jeg bryr meg ikke om vonde påstander mot en ideologi, som vil vekke opp en begeistring mot en ny og stor verden.

Jeg elsker dette landet, og jeg ber om en ny regjering.

Det har vært kaldt, men også brutalt i et land som strider i en fredsone. Troen har kommet tilbake og misnøye har samlet folk til et lag. Vi venter på forandringer, men noen spionerer og planlegger et svik og terror i samme løp.

Det haster i tide og utide, for å smøre inn en kald krig, også utover hele Europa. Vi har fengslet inn terrorister av både nordmenn og muslimer, men noen holder et øye på oss gjennom en svart kikkert. 

Et farlig terningkast.

Så deprimerende og imponerende i alle bakgrunner, slik at en reaksjon mot et troløst folkeslag blir verre og verre.

Jeg så ikke dette slurvet før mine brune og uskyldige øyner ble vasket til skinnende og gjennomsiktige kuler, som kan lovende se og analysere dette som et farlig terningkast, mot landet, mot politikken og mot folket, som jeg er en del av.

Prisstemplet i en god tid, før trykket presser seg gjennom den tynne isen. 

Beundret av andre land i Europa, for det fine landskapet, som snart blir angrepet av terrorister igjen. 

En drøm om en ny framtid er ikke nok. 

Vår sikkerhet kan stå på et farlig spill.

Vi lever for å overleve og vinne.

 

Paradis (del 2.)

Mange dråper av meg falt ned på en god jord. Runde og gjennomsiktige dråper i form av tårer fra en ukjent høyde. Hjertet mitt var betatt av en ildsmak, som skrev ned et brennende vitnesbyrd for kapittel 2 i gode dager. Livet så deilig ut uten spørsmål om å svikte min kropp og mine kjære. Jeg visste noe mer om min skjulte åpenbaring av Paradis.

Regnet plasket godt på mine skuldrer, mens jeg så en ny verden i sin herlighet og guddommelighet. Jeg hadde allerede drømt om det, og skuet herligheten, som skinte fram gjennom kulturen av en god smak i mange tallrike farger.

Stemmen min og ildstemmen kjente igjen det skjulte språket, som ikke var tillatt til å tale på jorden. Min kropp ble tyngre og sterkere, men min ånd i salvese ble rystet fram og tilbake i takt med et jordskjelv.

Skal jeg drikke fra et vredes beger uten å kjenne den nye meg? Det stormet kraftig i øvre saler for helter, som skiftet en scene til en annen scene og bakgrunn ved å knipse.

Ingen lot seg påvirke av den tørre jorden og forbannelsen fra vredes beger. 

Jeg var en del av fundamentet i en kraftig påvirkning av lysstråler, som strålte fram fra den store tronen. 

Sommeren og gleden fra vinen, gjorde meg sterk og trygg i tunge dager. Drømmen om å blåse salvese over alle land, ble plutselig myknet og inntatt av en større åpenbaring. Det var spennende å leve i mange dager uten å blogge. Det var mye å svelge. Det var mye å kjenne på, og mye å lukte på fra en ukjent høyde.

Himmelen tømte ut mye regn, mens jeg gikk i en svart frakk, og kjente på livet fra evigheten. Det fantes ikke noe dager der oppe, kunne jeg kjenne på meg. Det var ikke noe rom for begrensninger eller tid, kunne jeg føle sterkt i min ånd.

Hvor skulle jeg ende dette kortvarige livet, som ikke er mer enn skole reise? Drager og kjeruber, fløy gjennom alle land for å bringe budskap og tjene i en stor frihet og kjærlighet, i den 3. Himmelen.

Jeg ville ikke drikke fra noe vredes beger, av skyldige plager, som er innplantet i menneskenaturen. Min Paradis stod der oppe i en voldsom herlighet og kraft, som aldri kan beskrives i ord og begeistring.

Jeg så en fullkommenhet, som blåste fram svar på absolutt alt. Maten var så innsprøytet av Guds kraft, og oksygen var Guds kraft de pustet og levde i. 

Det begynte å regne fortere, men landskapet stod der oppe og skinte gjennom alle skyer og tåker i en større herlighet enn regnbuen.

Jeg så paradis del 2, og skrev ned min paradis del 1 og del 2. 

 

Søvnen (del 2)

Det har ikke gått mange dager før min ånd har blitt ransaket enda dypere, og kraftigere berørt av krefter fra den kommende verden. Lengsler om et bedre liv i denne verden, har ikke lenger plaget meg i dager og netter. Mitt store hjerte har blitt omkonstruert til å kjenne mer dybde i gode faktorer og meditasjon i en spennende reise.

Søvnen, har vært en god tråd mellom meditasjon og døden på en fysisk jord under en berøring av Guds ånd. Jeg har sunket dypt nok i en bølgereise i takt og enhet med Guds Ånd, ned til et berøringspunkt i den åndelige verden, som også eksisterer i en høyere dimensjon.

Jeg har kjent meg levende i en god kobling til bare bevisstheten, som er Guds ånd. Det vil si at jeg har erfart en liten reise vekk fra min kropp i en ubevisst tilstand gjennom meditasjon, for å oppleve bevisstheten i sin fulle kapasitet i gjennomskuelse av en usynlig verden, som personlig vil hende etter døden.

Jeg praktiserte denne dype meditasjonsreise så ofte i flere perioder, at det ble så naturlig og en god tråd mellom søvnen og døden, som jeg fikk kjenne på utenfor min kropp.

Derfor vil jeg ære et bibelvers i forkynneren, hvor det står at dødsdagen er bedre en den dagen et menneske blir født.

Og jeg forstod veldig godt hvorfor jeg skrev ned et eldre innlegg: *Et stykke fra døden*  og hvorfor unge mennesker ofte velger døden som den eneste rømningsvei eller løsning, for å slippe unna bråk og helvete her på denne forbannede jorden.

Det tok ikke lang tid, før jeg begynte å kjenne på en god følelse av sunnhet for mine avdøde venner, som hviler i dødsriket og mye mer. Hverdagen min ble annerledes og enda mer åndelig kontrollert på en større og tryggere plan.

Jeg ble så begeistret og konsentrert, at alle mine sanser ble plutselig forsterket av en bedre rytme i en sterkere kobling til den åndelige verden, hvor jeg også kan lukte på urene ånder som en gang levde på jorden for lenge siden.

Jeg så meg selv bli inndratt ned til dødsriket i en dyp drøm.

En avdød venn av meg dro meg ned under henrykkelse av Den Hellige Ånd, for å fortelle meg om et siste kapittel.

Jeg fikk smake og kjenne på en helt ny verden, da jeg kom tilbake og stod opp fra søvnen.

Det var ikke det samme av det forrige livet. En pust i nakken holdt meg oppe i en konsentrasjon om en større frihet mot alle mine begrensninger.

Jeg fikk kjenne på en større frihet. 

Jeg fikk også skrevet ned en del 2 av Søvnen.

 

Bli oppdaget

Det har skjedd mye i utviklingen min som blogger, siden jeg postet ut mitt første innlegg i september i fjor. Jeg har kjent på mange ting, som oppmuntrer både meg og mine lesere til å kjenne min blogg, som en god kilde til et bedre liv enn det forrige.

Jeg håper at dere forstår fullt ut, om at jeg ikke er som de andre bloggere, som såkalte rosabloggere eller fashionbloggere, og som har et godt grep på topplisten.  

Min blogg er som nedskrevne salmer med en god proklamasjon om tegn og under i fullstendig frihet gjennom drama, spenning, underholdning og godt innhold.

Jeg skriver bloggen min med et brennende hjerte og rent motiv helt gratis, som en ekte apostel.

Mange elsker det og noen tar avstand.

Det har kommet meldinger til meg fra lesere om skriveferdighetene mine og inspirasjoner. Mitt svar er dette: 

Jeg begynte å blogge profesjonelt på grunn av min tidligere posisjon, som forkynner.

Jeg ble inspirert veldig kraftig av en Guds mann, som heter Benny Hinn. Allerede i 2009, så hørte jeg på alle talene hans i flere timer hver dag. Jeg så på mirakelmøter og bibelundervisninger av ham hver eneste dag.

Hans fantastiske tale kunst, retorikk evne, karakter, salvese, og gode profil fikk meg til å stille på plattformen og holde tale rund i Norge allerede som 20 åring i 2010 med bibelskolen.

Jeg brydde meg ikke om hvor mye rikdom og velstand Benny Hinn eide, eller hvor fine klær han gikk i, og hvor mange biler han eide eller hvor luksus han levde i USA. Jeg var opptatt av en ting: Salvesen fra Den Hellige Ånd.

Min første visjon var å bli like stor som ham, og gjøre store tegn og kraftige gjerninger, som å operere mektig i Guds kraft, slik at folk faller i bakken som brikker av å høre på meg.

Denne visjonen er ikke enda innfridd, men bloggen min lever på grunn av forkynner kallet og salvese, som Gud overførte fra Benny Hinn sitt liv til mitt liv i 2009.

Derfor vil jeg si at INSPIRASJONER er hele nøkkelen for å bli oppdaget og skape en stor plattform. Jeg hadde aldri blitt noe forkynner eller en blogger, hvis jeg ikke hadde hørt på Benny Hinn. Bloggen min lever idag på grunn av inspirasjoner og salvese, som jeg mottok fra Benny Hinn allerede som en ung forkynner i 2009.

Jeg forteller dere dette for at dere skal bli bedre kjent med meg, og forstå hvordan jeg blogger så bra og kunstnerisk.

Jeg har allerede sanket inn over 20 000 (20k) følgere på Instagram på grunn av min gode profil, modellstatus og blogg, som representerer meg som en salvet og utrustet forkynner.

Jeg har blitt oppdaget.

Jeg ønsker å influere/inspirere dere så godt, at plattformen blir solid og godt brukt for framgang mot kjendislivet, slik at vi alle står veldig sterk og trygt uten å falle på noe som helst måte.

Bli inspirert

Bli oppdaget

Skap en plattform

La ditt verk og din gode profil skinne fra plattformen.

Lykke til.

Gjerne skriv på kommentarfeltet hvis det er noe dere lurer på.

Et kyss fra fienden

Vonde minner i skremmende dager har utfordret meg mot min egen sikkerhet, om å overleve og vinne. En dans, som jeg trodde ville beholde lykken og blomstre opp hele deres plattform i skjønnhet og glede, var en forberedelse for min egen undergang i en forførende rytme.

Jeg har sett hele deres historie, og kan ikke huske at ydmykheten har grepet hele deres hjerter, som er et stort hjerte i brann. Misunnelsen, som ropte på meg i dager og netter, forlot mitt telt idet jeg så dere rett inn i øynene uten å blunke.

Mye mer og mer av det onde, måtte føde hjertene deres til et nytt og formørket kapittel. Kjærligheten roste dere i en sannhet, som konfronterte mitt hjerte til å hate dere enda mer.

En styggedom, et opprørsk folk, som beundret min verden og mitt liv, som om det var deres uten spørsmål og uten en gnist av tvil.

Musikken smeltet hjertet mitt i kjærlighet og guddommelighet.

En og samme salvese slo meg gjennom all deres motstand i rytme og harmoni mot en ekte glede av rettferdighet.

Et kyss fra fienden.

Gode minner i håndfulle dager av trengsler, ville aldri stanse meg fra å våke og spionere på dere. Et åpent sår, som har skillet oss i lengre distanser, har styrket oppmerksomheten enda mer uten pause. 

Jeg har fått min ånd til å ransake hjertene deres, og løfte meg opp til en høyere posisjon for å få bedre oversikt og en utsikt over byene deres.

Dere har blandet godt drikkene deres på en brutalt måte uten stopp. Deres forstand har strukket seg langt ut for å brenne opp en ny hevn mot meg og mitt folk. 

Det kommer aldri til å bli over, for den største av dere lengter enda etter et stort kyss fra sin fiende.

Dere falt godt foran mine føtter, og nå står dere godt på et stort fjell, som jeg ikke kan skue på grunn av deres salvese, som er så skjønt som grønt, lilla, og blå smak i et voldsomt Guds nærvær.

Jeg lo godt på min seng, og bøyde meg i Guds ånd, for å kjenne på et nytt fall for dere i slutten av dette kapittelet.

Musikken styrket mitt hjerte, mens jeg så på dere gjennom mitt eget speil.

Dere vokser og dere kriger.

Det har aldri vært en begynnelse, men enden deres kommer til å bli verre.

Vi har alle sammen smakt og kjent på Guds vrede.

Men jeg vil ikke vente på å motta et kyss fra fienden. 

 

 

 

Kjærligheten, som sviktet

Det var dype graver og tomhet i sorgfulle daler. Sjalusien knuste hjertes porter i en rasende storm, uten et øre av sjanse til å stå imot. Stinkende sår av en hjelpeløs elsker, ble utvidet for å bli spyttet på i et uventet besøk. Hjertet brast i gråt mens jenta ble dratt fram og tilbake i desperasjon.

Det stod helt stille i en liten tid for å brytes på grunn av en samtale. Ingen reagerte på elskeren sitt store rop. Solen ville ikke gi fra seg en varm trøst, og natten kom inn med en stor skuffelse, som brant inn en forferdelig smerte over hele sterke kroppen.

Det var et gjennomtrengende skrik gjennom hele gangen, og inn i leiligheten hvor slåsskampen foregikk. En kule i hode og en spisset kniv, som var fylt av et uskyldig blod, ble slikket vekk.

Uro og skadet på innsiden av en stakkar elsker. Det var ikke mer å svelge av dette enn å vente på mer og en slutt.

Du gråt.

Og du gråt, for du er så vakker.

Ditt rop fra din sjel, ble min trøst.

Det var dager, uker og perioder å telle i en kjeller uten kjærligheten, som sviktet. Ingen avkjedsbrev eller hilsen fra den knuste telefonen. Bildene ble kastet i ilden, mens jenta rev seg unna mennene, som spyttet ut blod på sine egne klær.

Tankene kom for å bygge reder, mens ilden brant for å sluke hver trøst. Sorgen fylte hele rommet, mens munnen mumlet om brennende hevn.

Det var vanskelig å finne fotsporene til jenta, som måtte forlate. Hun gjemte seg fra byen og kom tilbake uten å vinke.

Drama og vold skremte vekk skjønnheten mellom oss to. Det ble aldri noe langvarig og ekte mellom oss to. Det var gode minner og sterke følelser for oss to.

Du gråt.

Og du gråt, for du er så vakker.

Ditt rop fra din sjel, ble min trøst.

Du slo, og du kjempet, for du er så underfullt skapt.

Min sjel og min kropp ble mettet av din kjærlighet.

Din kjærlighet, som sviktet meg.

 

 

Det skjulte kammeret

De løp for å berge sine liv fra henrettelser. Kropper ble torturert, og hodene ble skåret av på grunn av en stor nidkjærhet. Mangel på en ekte ydmykhet og Gudsfrykt sendte dem alle til dødsriket for å hvile i evigheten. Minnene om disse religiøse martyrene, ble glemt og kastet i ildsjøen.

En menneske fasade uten et brennende innhold ble oppfattet, som et nedtråkket dyr uten forstand. I årevis ble frustrerte mennesker jaget ut av storbyer, på grunn av en sult etter noe de ikke eide. De skapte splittelser isteden for fred og gav store tegn på at de var like dumme og svake, som alle mennesker på grunn av en uvitenhet om en større åpenbaring, som var skjult i en høyere dimensjon på jorden.

De kjempet for en urettferdighet, ved å blottlegge sine avskyelige og stolte gjerninger, ved å framheve seg som falske budbærer uten forstand.

De drakk seg fulle og lå med urene kvinner i helgene, men på ukedagene tok de på seg en fasade som hellige fariseer.

Dommen over dem hvilte fra en tid til en annen tid. De fant aldri den sanne visdommen. De sultet og drakk ned urett som en liter med vann for dagen. 

Det var noe som holdt dem i live etter en lang tid uten mat i ørkenen.

De letet etter noe, som kunne bringe inn en større makt av rettferdighet.

Noe som inneholdt verdifulle skatter, som ordspråk, ekte glede, større fred, gode frukter, og en større kjærlighet.

Det var noe de kunne eie selv, og skape en ny verden ved bruk av det.

Det fantes ikke en konkret forklaring på hva deres hjerter virkelig lengtet etter. Fordi de hadde en tro på at det skjulte kammeret, som også er mysteriekammeret: Finnes utenfor vår forstand, som er en begrenset bevissthet.

De har sett boksamlingen og ordspråk ved bruk av hellige profeter, som har reddet en hel nasjon ved en ufattelig stor salvese, som også har delt Rødehavet, og Jordan elven i 2, for å kunne gå gjennom på tør grunn til andre siden. De har forstått, at det finnes en visdom, som oppdrar mennesker til å kjenne Gud og gjøre store og overnaturlige gjerninger ved Guds kraft.

De har kjent på omfavnelsen av salvesen som fyller hele det skjulte kammeret.

De har letet og letet etter en ekte lykke, som kan skrive en ny bok om deres reise gjennom dette livet.

De var villige til å dø for denne åpenbaringen, som også kunne gi dem et mye bedre liv.

De ble slått ned, men kom seg fort opp. De ble fryktelig mishandlet, men kom seg unna. De var utvalgte og sporet opp av Gud.

Mens de sprang, så kom salvesen og det skjulte kammeret ble åpnet opp for dem. 

En ny identitet gav dem nye navn og skikkelser.

Men de var få og utvalgte.

Mange er kalt, men få er utvalgt.

Jeg låste opp det skjulte kammeret i en tid jeg virkelig var i nød og sulten for større salvese og visdom.

Jeg hviler i det åndelige kammeret, uansett hvor jeg går hen. For jeg har funnet mitt eget ordspråk, og en salvese, som Gud har gjemt i det skjulte kammeret sammen med sin kraft.

Nøkkelen er ydmykhet og belønningen er alt av det gode, som til og med kan fylle over et liv, på grunn av en visdom, som bor i det skjulte kammeret.

God Helg...

 

 

 

 

 

 

24 timer

Stillheten kom forsiktig inn til et hjem i knipe. Indre slag fra mørke baner av åndelige krefter, slo inn en avsky, som boblet i magen til en forferdelig smerte/opplevelse. Ansikter av gode mennesker, var ikke lenger til å kjenne igjen, men søvnen og meditasjon strakk opp et indre liv og håp, i en stor sammenheng, som var godt å svelge ned i ensomheten.

Prisverdig, men uønsket.

Balansert, men komplisert.

Det var en sannhet i skjulte høyder, men også en stor motstand å kjenne på. Vibrerende varmegulv å stå på, mens angsten kryper vekk på grunn av en salvese over hele mennesket. Dype meninger og gode svar, smeltet på tungen for å oppdage en helhet og en større perspektiv på livet, som er i Guds hender.

Ilden, som skjærer seg gjennom marg og bein, svøper seg inn i hjertes skjulte kamrer, for å ødelegge og reise opp.

det var godt å puste.

Ingen panikk, men en troverdighet mot mennesker som er elsket og bevart.

En sanselig nytelse i jag etter å grave dypere i en større visdom...

Ingen har ropt på meg eller banket på min dør for å stoppe meg.

Det har en stor verdi, og makten som brenner på den andre siden, er en del av belønningen...

Regnet, som raste ned fra tette skyer og skylag, la på ekstra trykk på hustakene. Middagstiden kom og nye ideer ble skrevet ned i hjerter og blogg. Varmen og kjærligheten over livet gav en bedre omfavnelse mot fienden, som spionerer i en mørk kjeller.

Musikken ble slått av, og hjertet begynte å brenne. Et fredelig nærvær brakte inn en skjønnhet, som skinte opp hele rommet for å styrke og forbedre en større plattform.

Det fantes ingen tid i det store akvariumet, som kunne sammenlignes med Edens hage.

Det var ikke noe fristelser for sex, men en ny verden, som slo ut alle tvil for å framskynde en visjon, som er plantet i hjertet fra himmelen.

Jeg kjente meg så levende gjennom alt dette. Livet var plutselig så enkelt å forstå og akseptere. 

Det fantes ikke noe ende/slutt på alt dette, men jeg ville plutselig leve evig med salvesen over mitt vesen.

Min kropp ble tyngre og sterkere, mens jeg spiste og godtok livet slik som det er med ærlighet og takknemlighet.

For kvelden og natten kom, da det plutselig slo i meg at det er mye å lære i 24 timer.

Mye å oppdage i 24 timer.

Mye å innta og eie i 24 timer.

Mye å kjempe gjennom i 24 timer.

(gjerne kommenter, for gode tilbakemeldinger ☺)

 

 

Usynlige vegger

 



 

Min egen smak av en ny berøring i et hav av bølger og skjønnhet, slo ut alle redsler fra en ond tunnel. Kampen om storhet og råderett, gav meg smerter å blø for. Knuste glassbiter plasket på mitt ansikt, mens jeg ropte og skrek gjennom mitt eget speil av løgn. Aldri mer så jeg meg selv i lenker av fortvilelse og nød.

Jeg så dråper av blod falle ned på en våt bakke fra en ond høyde over meg. Galskapen, som truet meg mot min egen posisjon, vekket opp en strid mot en hær av gode profiler gjennom harde vegger. Tankene ville ikke bli kontrollert av en ubehagelig strøm av tvil og dårskap.

Jeg så noe, som var helt ruinert og mislykket gjennom usynlige vegger. Jeg bøyde meg ned under spenning og drama for å puste en gang til uten å føle meg helt nedtråkket.

Det var ikke mer av meg i onde dager, men et hjerte, som gav meg et håp om et stort liv, kunne ikke bli spist opp av noen som helst.

Det var ikke mer av de store og trofaste i onde dager. En bevegelse i storm og uvær, blåste vekk svake lemmer ut i en sjø av forglemmelse.

Hvem så meg bli gjennopreist fra 1000 biter? 

En kveld av kulde og tåke, kunne beskrive mine lengsler om å gjenoppreise en ny plattform i en større salvese gjennom usynlige vegger.

Kjærligheten min til jenta som forlot meg for mange år siden, gav meg uro i sinne. Jeg fikk aldri kontakte henne igjen uten å føle meg enda mer hatet og nedtråkket. Dråper av blod plasket hardt på våte bakker utenfor mitt eget hjem i Norge. Det var vanskelig å riste av meg en utakknemlighet.

Så mange rivende tanker. Så mange unødvendige spørsmål fra innsiden. Hvor er den endelige avgjørelsen? Mitt eventyr kunne bli rystet av storm og tornado fra et skylag av ondskap i den første himmelen. Det var sure druer å spise, mens jeg så mitt eget speil av løgn bli knust i mangfoldige biter rett foran meg.

Jeg så noe, som var helt ruinert og forkastet gjennom mine egne øyner. Jeg kunne ikke røpe det til noen, men et system i en balanse av opprør, brakte inn kaos og hat i mange rom gjennom usynlige vegger.

Jeg bøyde meg ned under spenning og drama for å puste en gang til, uten å føle meg helt nedtråkket og forkastet i den store sjøen.

Det var mye å svelge ned i minutt for minutt.

Det var mer å innta, men ikke nok. 

Jeg ville fortsette å svømme og flyte i et åndelig hav av bølger og skjønnhet. Det gav meg en egen smak av en berøring, som var sterkere og bedre enn galskapen fra jordens nedre deler.

Hvem er jeg i deres øyner? Hvor i Himmelen kommer jeg fra enn Guds tanker? 

Så mange spørsmål fra innsiden. 

Jeg så mange komme seg opp på plattformen igjen ved salvesen. Det var ikke lenger kaldt. Det var mye å oppdage. 

Det var mye å se.

Det var mye å svelge.

Det var mye å innta og gjenoppreise gjennom usynlige vegger.

 

Parfymen

Panikken kommer over onde mennesker, som er ofte utsatt for paranoid oppførsel. Grove uttalelser og manipulerende livsstil bringer livene deres på en farlig retning de aldri kan vende tilbake fra. Et skadet tankemønster, som ofte tilhører de umyndige og uforstandige, er som en nedrevet by uten mur til beskyttelse.

Deres språk er et mislykket lettsindig språk, som vekker avsky hos hele nabolaget. Dagene gir ingen glede, og dårskapen fortsetter å vokse sammen med mørket. 

Musikken om deres elendighet, er blitt skrevet ned i mange klagesanger og noter. Barna skjuler seg mens media svinger innom deres hjem for å blottlegge hele historien om deres fall.

"Døde fluer får salveblanderens olje til å stinke og boble".

Demoner sprer ofte en stor avsky for store dårer til hele byen. 

De går med en vond lukt, som henger på dumheten deres. 

En vond parfyme, som ødelegger det gode livet.

Sommeren kommer ofte inn med en stor utroskap. I et kaldt land med mye depresjoner og ensomhet, så er det få mennesker som oppdager den gode oljen.

Stemningen og atmosfæren i et nedtråkket liv, har satt inn farlige kniver dypt i sjelen. De uforstandige uroer seg, mens den gode parfymen avslører deres vonde lukt i deres egne hjem.

Plager kommer ved middagstid, og setter piler dypt i sjelen på kvelden. Et uforstandig menneske, er som et dyr uten forstand. Han eller hun har skjønt at døden innhenter dem snart.

Livet og evigheten betyr alt for de fornøyde, som gjør hver dag til en fest.

Men for de fattige i sjelen, så er alle dagene onde.

Den gode parfymen får meg til å uttrykke et bedre liv, ingen vil miste.

Parfymen får meg til å lukte godt og avsløre alt, som er urett.

Et speil av løgn

Indre håp om et langvarig lykkelig liv, har ofte blitt knust i mange biter, som et forkastet glass. Lengsler etter å ruinere sitt eget liv, og en misnøye mot denne kalde verden, har gitt oss en full overbevisning om en tomhet, som fryser sjelen til å bli mislykket og hatet. 

Min livsreise er kort og sammenfattet i mange dager, som er blitt talt og vurdert med en hensikt. Pengene mine gir meg svar på mange ting, men et forsøk på å omfavne noe stort og mitt eget, som dette livet, er et mislykket forsøk, på grunn av løgnen, som ofte leder meg inn i blindsoner.

Jeg har innviet meg i dager og perioder for å skjønne den største hensikten, med å leve ut dette korte livet, som ofte gir meg smerte og svar som er løgn.

Et åpent budskap til alle som har gitt opp.

Jeg var aldri helt tilfreds med dette korte livet. Jeg valgte å tømme meg selv, for å drikke inn ekte glede og fred, som også fins i evigheten.

Vi var aldri helt tilfreds med dette korte livet, men (et speil av løgn) bor i våres hjem for å hate oss og sende oss inn til døden og evigheten.

Skuldrene mine var plutselig tunge å bære ettersom jeg begynte å tvile på framtiden min. Min livskraft sviktet meg i noen dager på grunn av faste mot ondskapen, som forførte meg og mine venner i talte timer. 

Jeg nøs og klødde meg ihjel, mens bevisstheten min vokste og lagret inn mer kunnskap om vår eksistens og framtid. 

Jeg ville skjønne mer om dette forferdelige livet, på grunn av min bitterhet mot Gud og hans hellige engler. 

Jeg presset meg selv fra en meningsløs boble i stillhet, til en boble av fred, glede og nytelse. Jeg fikk svar på nesten alt og noterte alt ned i mitt hjerte.

Jeg har hatet meg selv og dette livet nok. Jeg har sett på tomheten, som har bare kastet bort tiden min. Så mye vondt å tenke på, men det er en sannhet, som forklarer meg og deg, om hvorfor vi burde slappe av, og heller lære dette tøffe livet å kjenne.

Jeg ville senke skuldrene mine, og skrive ned dette budskapet med et ærlig hjerte.

Ingen hadde gode svar å gi meg, fordi de bar på mange plager, som regner over deres liv.

Min trøst bor i mitt hjerte og i mitt budskap, for det bor (et speil av løgn) i våres hjem, som hater oss, og vil plage oss i dette livet helt til døden og evigheten.

Vokt dere, og la sannheten sette dere fri.

Kunst



 

Kampen om å kjempe for et bedre liv, skaper uro og redsel på innsiden. Min indre fantasi maler en stor verden som inneholder sterke estetiske detaljer av skjønnhet, balanse, harmoni og nyskapende verk, som uttrykker noe større, guddommelig og bedre for sterkere indre opplevelser, og som forandrer mye positivt på den ytre begivenheten.

Jeg lukter en drøm, som spisser mine tanker til å bli levende og krevende. Det kommer både vonde og gode smak på mine tørre lepper, mens jeg mediterer på ord, som utgir liv og død i seg. 

Jeg ser en skjønnhet i en høyere dimensjon, som stråler fram mange forskjellige farger. Jeg har ropet ut og uttrykket mine sterke følelser for de gode og varme ytre opplevelsene.

Min kraft svikter meg aldri.

Min filosofi blir presset fram fra støv og jord. Den brenner godt for å skape en god forandring og bedre trivsel.

Jeg illustrerer noe veldig stort her inne.

Jeg maler et kunst for dere, mens mitt hjerte holder meg oppe i live.

En del av meg, er blitt en del av et større bilde i en større glans av salvese og kjærlighet. Jeg løper ikke forgjeves lenger, men jeg strekker meg etter et fullkomment mål, sammen med andre løpere, som også er kunst modeller i likhet med meg.

Min styrke er ikke lenger bare en menneskelig styrke, men den vokser i kraft i en fantastisk reise gjennom et eventyr i en stor verden vi lever i. Jeg kommer og glir gjennom trange, og tvilsomme tunneler og mørke skylag av fortvilelser. Jeg gir meg aldri, for jeg har sett et stort kunstverk av min profil og arbeid, som kommer til å lykkes.

Min gratulasjon og takknemlighet til alle mine venner og følgere, som heier på meg og følger mine varme fotspor, for jeg sikter på noe som motiverer meg i en voldsom illustrerende hav av strøm.

Hjertet mitt deler noe stort, som inneholder et kunst til mine lesere.

Det formidler et salvet budskap, som er omfavnet av visjonskraften fra høyere makter.

Jeg tegner og introduserer noe vakkert.

Et kunst.

(Bildet øverst på siden, er et kunstbilde av meg).

Visjon

I mange år har en brennende visjon holdt sin fotfeste i mitt dype hjerte. Det har blitt konstruert en utrustnings karakter på mine tunge skuldrer. Jeg har sanket inn masse inspirasjoner, som en god tilskuer og student. Jeg har selv inspirert andre tilskuere, på forskjellige plattformer og i blogg. 

Det er mange forskjellige stemmer i forskjellige strøm og plattformer. Hver enkel stemme har en unik salvese å dele. Et lem forklarer en dyktig tjener, som har en verdig funksjon i en stor eller liten tjeneste. Det kan være alt fra a til å. Det foregår mye press og utfordringer, som kan tyde på en god vei til suksess, eller felle.

Vi må tømme oss selv fra all stolthet og begjær, men finne ut av med en stor ærlighet, gjennom innvielse og meditasjon, om hvilken oppgave hver enkel av oss har mottatt med sin salvese og autoritet å fullføre her på jorden. Det kan også være en god grunn for hvorfor vi lever her på jorden i et dyrebart liv, som Gud ærer og bryr seg mye om.

Hver individ har noe gudommelig og potensielt å dele med resten av verden. Angst og depresjoner, stenger et flertall inne bak isolerende vegger, fordi flertallet ikke har mottatt en fullkommen åpenbaring om en sann innvielse, som åpner dører for nye oppdagelser av talenter, gaver og frimodighet, som kan fostres fram til en verdig funksjon.

Jeg så en helt ny verden av mange flotte mennesker operere i en stor salvese mot Satan og hans hær.

Det skjøt ut raketter med brennende salvese fra blogg, musikk, bøker, vitenskap, menigheter, fotballbanen, familielivet, arbeidslivet, Instagram, Facebook, Twitter, trening og livsstil, politikk, modellverden og mye mer.

Det var som å se en brennende bue, som gnistret fram liv av forskjellige strøm og nådegaver.

Et kall er noe viktig å omfavne. Det forandrer din personlighet og gjør deg til å bli et sterkere menneske, med en sterkere autoritet og karakter. 

Jeg har gått forbi et lite gjennombrudd i startstreken mot min egen store visjon. Jeg har lært en ting om å være tålmodig: Nemlig å vente til det er min tur i rette tid til å slå skikkelig gjennom. Derfor vil jeg ikke skrive bøker før jeg havner på topplisten. Jeg må først vinne landet med den rette berømmelsen av mitt ansikt og mitt arbeid i blogglivet/forfatterlivet. Slik at det bringer framgang og bedre oppnåelse av suksess i boksalg, blogg og status.

Det gjelder også andre bloggere, som er i samme løp som meg. Noen har allerede strukket seg til over lengre tid, mens andre har så vidt kommet seg forbi startstreken. Det er kvalifikasjoner og konkurranser, men det handler om å eie store potensielle skriveferdigheter, og eie et stort nettverk av lesere, som kan hjelpe deg veldig med promotering av bloggen.

Jeg skriver dette for å hjelpe både meg selv og andre bloggere, som bærer samme visjon som meg. For det handler om visjon, en dyrebar visjon, for bare meg og deg.

Min og din verden er faktisk større enn denne store verden. Det vil si at vi kan sammen gjøre denne verden enda mer større og bedre.

Jeg så alt dette i min drøm, og tenkte: Hvorfor ikke?

Det handler om å våge

å drømme stort.

Hele tiden.

Ydmykheten

Du har lenge vært en del av mitt hode, som en fiende. Du har mistet din egen identitet i storm og druknelsen. Det fantes gode tanker i våres hjerter om din skjønnhet, som kunne lyse opp en bedre framtid. Du mistet forstanden og gravde opp din egen grav, som du ble kastet ned i ved makt av hendene til ditt eget folk.

Jeg så deg i mitt eget speil, som en fiende jeg aldri kom til å glemme helt og fullt. Du nektet å gi slipp på mine hender uten å knuse meg i biter. 

Jeg hørte ditt rop om nåde og tilgivelse til en Gud, som du ville svikte. Det var din egen umodne stemme, som brakte inn kaos og foraktelse mot ditt eget vesen og skjønnhet.

Vi ventet i flere dager på en trofast omvendelse, men hver dag spottet du oss, bak vår rygg til både engler og Gud selv. Din egen seng ble dynget på av ditt eget blod. Dine skyldige hender ble klippet av gang på gang av din egen stolthet.

Jeg smilte og lo gjennom hele ditt nederlag. Jeg visste at du ville aldri falle for godt. Jeg kjente deg bedre enn ditt eget folk. Jeg hatet deg mer enn ditt eget folk. 

Ditt navn gav meg smerte i mitt indre.

Din berømmelse gav meg uro i all sinne.

Som et skadet hund, ble du slepet bort fra mitt hjem, for å låses inn i et stort bur.

Ditt kinn og hud ble formørket og foraktet. Dine øyner var ikke lenger vakre. Du var veldig sterk på en brutal og skremmende måte.

Jeg så DEG, uten å svelge ned min egen tunge.

Du ble kalt min storebror, men jeg hvisket vekk ditt navn fra Guds hjerte, og druknet din stolthet i store flammer.

Ydmykheten.

Alt det gode mine hender har gjort, ble betraktet som et godkjent og verdig arbeid, som ventet på en god innhøsting. Jeg fortjente aldri å renne ned mot en stor dam av mislykkelse, på grunn av din egen stolthet.

Men jeg så deg klatre opp fra graven gjennom en stor omvending. Ditt hjerte brant for å gjøre det gode. Dine vakre øyner kom tilbake, og din modne stemme ble levende ingen.

Jeg har sett hele din historie.

Jeg ble sterkere, men også smartere etter å tilbringe et helt kapittel sammen med deg.

Du så meg aldri igjen, men jeg vet at det gnistrer en liten ondskap i ditt hjerte, om å komme tilbake til slagmarken for hevn over meg.

Jeg venter, for jeg kjenner deg altfor godt.

Jeg venter, for du har selv bedt meg å gjøre det.

Jeg venter, fordi jeg har sett hele din historie.

Ydmykheten.

Varm dusj



 

Hverdagen skriver ned mye kunnskap i mitt hjerte. Følelsene mine renner i harmoni med en god struktur for dagen. Følelsene renner i et løp gjennom dagen, som en bekk av rennende vann. Jeg henter gode magier gjennom det, og fryser mine tvil i søvnen. 

Jeg har splittet meg selv fra meningsløse kapitler uten gode innhold. Det har vært en kompakt sone, som beskriver en rød felt i tråd med mørkets makt og døden. Jeg lukter på det, men velger å ignorere det. Jeg sulter etter å leve rett, men kan ikke begripe hvor mye tomheten fyller livene våres på en kontrollerende måte.

Kjærligheten kom og sviktet meg. Lovende ord smeltet mitt hjerte, og ledet meg på en smalere sti med varme føtter. Jeg så gode regndråper, og gode løfter komme i oppfyllelse.

Mitt hjerte vokste av visdom, for å brenne godt i min kropp og sjel. Jeg lot regnet falle over meg flere ganger, for å skjønne at hver dag maler en historie i mitt og dine liv.

Hva gjorde jeg for å leve så godt og behagelig?

Det var mange selvmordsforsøk, men jeg klatret opp igjen i live, for å kjenne på duften av seier.

Vannet renset meg godt.

Jeg lot det skylle vekk hver skam fra mitt ansikt. Jeg lot det rense meg og vaske meg i en varm dusj.

Jeg kjenner meg bedre igjen uten å nøle i et sekund. En bedre oppfatning av mine viktige reiser i bølger av en sterk og vibrerende strøm. 

Jeg fryser godt når kulden kommer, og jeg spytter ut hver løgn som vil spore meg av fra livets vei og inn til dødens vei.

Mine tanker har fyllet mange tomme karer, som er blitt så viktige i vurderingsprosesser. Jeg har kommet langt uten å kjenne meg kvalm og sviktet.

Jeg forteller dere en sannhet.

I et eldre innlegg, som jeg har skrevet (en kald dusj). Så beskriver jeg meg selv som en helt, men i dette innlegget, så beskriver jeg mitt liv som omfavnet og vasket i en varm dusj.

Vannet renser meg godt hver dag.

Jeg lar det rense meg og vaske meg i en varm dusj.

(Bildet helt øverst på siden, er et kunstbilde av meg).

En del av meg

Jeg så meg selv inndratt til å bli en fornærmelse mot mitt eget folk. Jeg hørte min egen stemme i en annen vokal enn den gode og ydmyke tonen. Min gratulasjon til alle, som fikk kjenne på meg og glede seg i gode dager. Jeg spente fast en trofasthet rundt min sjel, for å berge meg fra å synke. 

Ingen så meg i en måned.

Ingen kjente meg igjen på mange dager.

En radikal forvandling mot en grusom manifestasjon av en mørk og stolt atmosfære. Jeg presset meg gjennom tåken, og åpnet døren mot en større frihet, et nytt kapittel.

Mitt eget blod var ikke lenger skyldig. Min kropp og min personlighet fikk skue en ny åpenbaring av et Guds menneske, som var en del av meg. Kalde frysninger kilte ned på min rygg, mens jeg grunnet på dette i en periode uten å blogge. Det var mye jeg ville tillate å distrahere i mitt liv, men også mye, som bare herjet seg inn i min hverdag i en brølende storm.

Dette var ikke over.

Jeg vet hvem jeg er, og hva jeg er blitt til. En introduksjon av en stor profil med to siders karakter, som brenner av nidkjærhet og rettferdighet. 

En del av meg.

Et rop om nåde i mitt hjerte, en slaktet fortid, som har gjort en forberedelse for meg til å stå i dag, som et nytt menneske. Hvem spyttet på meg, når jeg utøvde ondskap i frustrasjon og sinne? Hvem så meg bli gjennoppreist fra 1000 biter?  Jeg har sett den stolte meg, som en hel person, men jeg kjenner den gode meg som en hel person.

Vi har truffet hverandre.

Vi har spist sammen, og snakket sammen.

Jeg har lært meg selv å kjenne.

Gode ord fra min egen ildtunge.

En gjenskaping av en ny meg gjennom storm og uvær. En introduksjon av en stor profil, som elsker å smake på spenning.

Det var dette jeg hadde forventet.

En del av meg.

I millimeter

Klokken tikker i takt og spenning. Vi beveger oss inni et lite tidsrom, som viser en tidsreise fra start til slutt. Vi har sett en teknologi av en mindre verden, som formes og utvikles i samarbeid med tiden over oss, og tiden vi er avhengig av på jorden iblant oss. Verden blir større, og mennesker blir mer tallrike innover mot en stor avhengighet til et nyere teknologisk system. Vi er småe skapninger i størrelse med en millimeter, målt ovenfra i en høyere posisjon. Vi kan studere dette ved bruk av et instrument (mikroskop), som brukes til å granske små strukturer og vanskelige objekter.

Det skjer mye spennende og imponerende i det lille tidsrommet, som vi befinner oss i. En tidsreise, som tegner en større framtid i kraft av en teknologi, som skapes gjennom våre kunnskap. En kunnskap vi tilregner oss hver dag I vekst og utvikling. 

En større oppfatning av dette innholdet, kan demonstreres inni et laboratorium, som kan påpeke at vi er bitte små figurer, som blir drevet av vind i alle retninger uten noe hensikt. Vi er programmert og tegnet i alle forskjellige detaljer og vinkler, i likhet med Gud, men også ingredisert av jord, natur, vann, berøring av sol, og andre skapende stoffer. Vi er blitt introdusert som småe skapninger i mindre størrelse ned til millimeteren.

Jeg så jorden og menneskene på den. Mennesker var veldig tallrike og så ut som havets sand. Ingen ropte ned til menneskene for å lede dem, men det var en reise gjennom ørken til et selvstendig land. Fra et land til flere land, og fra å erobre verden til å skape en ny teknologi for mennesker idag og for roboter i fremtiden.

Jeg fikk lyst til å gråte.

Det var en sannhet og en oversiktlig plan, som gav meg et varmt hjerte.

Vi utøver en makt gjennom en stor kunnskap, som skaper nye ideer fram til en ny og annerledes framtid. Vi har gode anmeldere og sterke rådgivere. Vi har en visjon om å skape en ny historie for nye generasjoner. Vi holder på å utvikle produkter og tjenester til mer tilfredsstillende høydepunkter for alle å akseptere og bruke. Vi har små magier til å videreutvikle det som allerede eksisterer til en stor suksess.

Vår arbeidskraft og viljen til å skape en bedre verden er allerede gitt oss fra Gud, som befaling om å erobre hele verden til å bli en stor verdensbefolkning med råderett over hele jorden. Vi er i en god bevegelse, men vi er små og innmålt i en millimeter.

Menneskene på jorden var tallrike, og så ut som havets sand. Solen skinte på dem og dyrene tjente dem dag og natt.

De jobbet hardt i mange tider, og forstod at de var på en viktig tidsreise fra start til slutt, men også fra slutt til evigheten.

Jeg har sett nok, jeg lukket boken og gikk til sengen for å legge meg.

Det siste slaget

Det regnet mye over en liten bar i storbyen. Stemningen inne i baren var rolig i et spennende tempo. Kvinner i flotte antrekk betjente mennene med en stor ærefrykt. Det var en god musikk, som gav gode bølger til atmosfæren i en god klassisk rytme. Mennene, som var fint dresset opp, bar på hatter for å skjule sine svakheter. Det ble servert alkohol av alle smak til alle i baren. Det var en god start på kvelden inne i baren på den nederste etasjen, med dans, drama og fest.

Det begynte å røyke litt inne, mens stemningen ble sterkere og spennende. Det var både ukjente og kjente ansikter i baren. Jeg var ikke langt unna bygningen, som baren var i, men jeg kjente folket og noen venner som bodde i leiligheter, som var i øvre etasjer i samme bygningen. Uten at noen ble oppmerksom på noe ting, så skjedde det et innbrudd i en leilighet i 2. etasjen, under festen. 

De skyldige og kriminelle fra baren utførte denne grove handlingen uten å bli oppdaget. De hadde stjålet en sekk med masse penge sedler, som var bundet sammen i strikker. Det begynte etterhvert å bråke i annen etasje, mens noen nede i baren gjorde seg klar for bråk med våpen. Jeg kjente i mitt hjerte at spenningsnivået økte på den andre siden av storbyen. Jeg dunket borti min sjåfør, og fikk han til å kjøre i full fart mot festen. 

En tåkete kveld i en storby, som ventet på et siste slag mot de kriminelle i drama og underholdning. 

Klokken var knust og hjertet mitt dunket hardere enn aldri før. En annen side av mitt liv ble spikret på veggen uten sorg å kjenne på.

Jeg var klar til å kjenne på ondskap, for å redde byen mot de kriminelle. Jeg var en del av folket i baren og en del av deres hjerte for byen.

Ingen hinder, og musikken deres var enda på. For vi dundret oss inn i baren og spolerte hele festen mot de kriminelle, som var væpnet.

Plasking og smell i alle vegger gjennom bråk og helvetet, brakte en stor ødeleggelse mot de kriminelle i drama. Jeg skjulte meg godt under hatten min, for å ikke bli spyttet på av kvinnene, som også var fruene til de kriminelle. Musikken slo til videre, mens slåsskampen falt i våre hender, i en kul takt med musikken. 

Vi startet slåsskampen, og vi avsluttet slåssingen med en stil og respekt for damene, som beundret oss av forelskelse og kjærlighet. Vi leverte pengene tilbake til eieren av baren, som bare bodde i den 2. Etasjen. Han ble slått ned etter innbruddet, og blødde seg ihjel i sorg og lammelse.

En annen side av mitt liv ble skrevet ned for de godtroende. Mitt siste slag for min store by, som også var mitt hjerte, ble aldri glemt for årene som kom etterpå.

Vi sendte de kriminelle i køyer inn i ambulanse bilen og ned til sykehuset.

Festen slo til videre, men heltene måtte forlate baren for å spre nyheten videre.

Livet var fremdeles herlig.

Jeg var ikke ferdig, men jeg ville skrive et nytt kapittel i en åpen bok.

 

Plattformen

Mye arbeid er igang i sosiale medier. En økning av markedsføring og promotering for salg av hva som helst på internett. Nyheter om suksess i sosiale medier skaper et større spenningsnivå, som engasjerer tenåringer til å utvide et behov for å selge seg selv. Vi har hørt om den ene og den andre, som har slått gjennom i medier bransjen. Vi snakker om det og oppdager at muligheten til å oppnå det samme, utvider seg i dager som kommer.

Det er inspirasjoner og gode fotspor å følge etter, som veileder og fører oss til samme mål for suksess i sosiale medier. Døren er helt åpen, men spørsmålet er hvor skal vi gå for å finne døren? En kamp om et vellykket kjendis liv, gir ofte et feil resultat på grunn av et skittent motiv, som folk ikke vil kjøpe. Noen blir oppdaget og slår gjennom, mens andre utfordrer og gir opp.

Jeg har lært en ting om plattformen, som holder meg trygg, sterk, vis og frimodig. Noen faller, fordi de står ikke på noe, som holder dem stabilt og sterk. Et viktig prinsipp er det eneste, som trenges å lære for å klare seg, og introdusere sitt arbeid ute i feltene i sosiale medier. 

Det handler om å bli oppdaget og vise fram en stor plattform, man står på, som åpenbarer et mesterverk for store inspirasjoner mange kunder vil kjøpe.

Det var bare en idé, som plutselig vokste og ble levende. Jeg skjønner at plattformen jeg står på, holder både meg og det jeg introduserer oppe på en trygg plan. 

 Jeg kunne ikke gi opp, hver gang jeg ville gi opp. For det var noe som holdt profilen min oppe i live. Jeg kjente at jeg var en del av hele plattformen, som åpenbarer hele mitt arbeid.

det er mye skremmende å lese om toppbloggerne, og det svir noen ganger å høre at de tjener penger på et klikk. Slik har verden blitt idag. Det er en pengemaskin på nesten alt, som utvikler seg fra hobby til jobb eller business. Vi må godta det og leve med det resten av livet. 

Det er enkelt å akseptere at unge mennesker lever ut drømmene sine på trygge planer. Uansett hvor store de er på sosiale medier, så er de like mye mennesker som meg og deg. Det er også enkelt å legge merke til at mange trekker seg, og noen går videre. Det finnes en plattform som holder oss oppe uavhengig av uvær og motgang, men det handler om et kall eller tjeneste, som skal fullføres på plattformen.

Det plager meg at jeg ikke har skrevet om dette før. Det er så åpenbart gjennom motgang, at noe holder meg oppe i live. 

Det er som å gå på ferdiglaget gjerninger, når jeg står på en god plattform, som representerer min profil og mitt arbeid. 

Inspirasjoner gir jeg videre, for jeg har selv blitt inspirert.

Jeg har sagt nok. 

Det handler om plattformen.

 

Regndråper

Det har allerede skjedd en rystelse på en større klippe, mot retningen i nord. En uhørt hendelse, som har smeltet hjertene til de umodne. En tid av blodige slag og eksplosjoner, har ikke gitt oss noe mening med våre dyrebare liv. En lov og en forskrift om rett og orden, har blitt vanhelliget av det siste slektsleddet. Mennesker har åpenbart sine svakheter mot en politikk, som er blitt betrodd som en dominerende makt. Et troløst folkeslag har spikret denne ukjente ordningen inn i formelle normer på grunn av et tragisk bytte av en regjering. 

Det har regnet mye over den store klippen, som har brakt inn en kraft og en skjønnhet, som ikke kan beskrives med gode ord. Et ukjent fjell i en større høyde, som har strålet fram Guds herlighet og brakt inn rettferdighet fra en tid til en annen. En rystelse mot vår egen vilje har forblindet våre store øyner til å se og kjenne på en frihet, som har trådd i kraft gjennom gode bud og forskrifter på fjellet for mange år siden.

Hvor er vi idag? En reise gjennom mange tørketider, har sendt oss inn i daler, som har blitt dynget på av regn og vannflom fra gråe skyer i himmelen. En uhørt sannhet, som har brakt inn en stor uro i hjertene til de umodne. Jeg har kjent på kraften av storhet, som har makt over alle bekymringer og redsler i mitt eget hjem. Jeg har kjent på en renselse i min kropp og sjel. Jeg har bestemt meg for å puste en gang til, i mitt korte liv og kjenne på kraften mot det onde.

For jeg så mange regndråper falle ned fra himmelen. Hver dråpe rystet den hellige klippen, som plutselig var blitt skjult for de blinde av hjertene. 

Jeg så og kjente på friheten som frelste hele verden en gang for lenge siden.

mine ord var få.

mine tanker om rett, var som et dypt vann til å fylle mange tomme kar.

mennesker gråt og skrev ned klagesanger etter nederlag på nederlag. Det var tydning og bedømmelse om mange skjulte ting i dager og perioder. Ingen ville høre på en fattig kar, som eide mye visdom. Det regnet mye over en by, som også ble inntatt av et stolt folkeslag, som bare tenkte på mer og mer, men aldri nok. Alt dette så jeg og skrev ned i mitt hjerte. En uhørt fakta, som har skremt de umodne ut av landet.

Hvor er vi idag? Ingen snakker helt sant til hverandre. Vi lever med kalde hjerter for å konkurrere om en falsk frihet, som driver oss inn i lovløshet og en stor fornæmelse mot våre egne lover og forskrifter. Vi bryr oss ikke om et testament, som virkelig har trådd fram kraften til å skape en større frihet på jorden.

Jeg skjønte at livet hadde mer å by på enn misnøye mot en urettferdighet, som forfører oss alle sammen.

Jeg så regndråper falle ned fra himmelen. Hver dråpe rystet den hellige klippen, som de fleste ikke så. Det var mange gode dråper.

Det var sårt, men også vakkert. 

Mine ord er få.

Jeg tør ikke si mer.

 

 

Minutt for minutt (del 2)

En forandring kan kjennes for vanskelig å oppdage. Min egen rytme i harmoni med en naturlig vekst og sunnhet, frisker min sjel opp til å unngå plager fra mørket. Jeg skriver et sårt budskap, som skremmer mennesker til besvimelse og uro. Verden går sakte i en mørk dal, og pengene lokker oss inn i våre egne celler av utrygghet, store plager, og en ukomplisert forbannelse. Mitt liv og min tro, tester mine nerver til å hvile i balanse mellom min fødsel og min egen dødsdag.

Vi følger etter det som klør oss i ørene, og jeg kan ikke finne noe utvei enn å akseptere at verden går under i minutt for minutt. Det rister i min gode ånd, mens kroppen venter på en død over alt dette. En naturlig og ubehagelig følelse. En plage, som har forandret mitt tankemønster, til å godta det harde livet, slik som det er. Jeg forstår at dødsdagen er mye bedre enn dagen en blir født. Jeg ser inn i den fullkomne døden hver dag, mens verden tørker inn av forbannelse i minutt for minutt.

Mitt kall har gitt meg motet, til å orke å leve. Jeg har tørstet ihjel, uten å kjenne meg tilfreds i denne tomme verden.

Mine øyner har sett nok, for dagene gir meg kunnskap om noe nytt. 

Så sant og uberørende.

En utrygghet i kraft av en ond spenning i minutt for minutt.

Vi begjærer en fasade på alt, som har sin store glans, mot vår egen vilje. Et innhold i alt vi begjærer, raser over oss til en stor skuffelse og sinne. Mørket omfavner oss, som et mykt teppe i dager og netter. Jeg holder meg lavt og ser et større bilde av galskapen i denne verden. Jeg vil ikke sove uten å skjønne at, det som har skjedd før, skjer også idag. 

Ingen har funnet svar på absolutt alt. En treg forberedelse på en motgang, som føder fram usikkerhet og utrygghet på en ond plan. Jeg skriver et sårt budskap, som skremmer mine lesere til live igjen. For jeg kjenner en inndragning til en forførende strøm av ondskap, som river ned alt det gode, som bor i oss til ruiner. 

Hva jeg tenker på og sliter med idag er en erfaring. Hvor jeg lever idag, er ikke viktig. Min helse er hel og mitt hjerte er ikke forkastet.

Verden blir eldre og eldre. Mennesker kjenner at en ny tidsalder kommer snart.

Det går sakte i takt med en ond rytme.

I minutt for minutt.

 

Forsvarer

Livet og den kalde kjærligheten tilhørte en mann, som ønsket å dø. Han var utilstrekkelig i all sin frustrasjon og frykt. Dagene gav ham lite styrke, og motet sviktet ham i trengsler og nød.   Skammelig i sin ferd og trivsel. Upriotert med sin ustabilitet på tynn is. Iskald og utrygg, som en ensom fange i et fengsel, på vei til å bli henrettet.

Ingen gav ham visdom å svelge eller nåde å få. Mennesker herjet med ham slik som de ville, og kalte slike onde gjerninger for rettferdighet. Et dødsfall som skulle ramme ham, ble mislykket og utsatt for hans egen sterke vilje. Knivene som stakk ham, ble slengt hardt på veggen av hans blodige hender. Ingen kunne hate ham så mye nok til å drepe ham uten tvil. Han var skremmende, svak og skrøpelig mot alle mennesker.

Forsvareren kalte seg selv uskyldig. Han viste sine svakheter på alle punkter. Han ramlet, men stod opp for seg i forsvar mot de døde.

Han hadde ingen telefon, men kommuniserte med alle i dager og netter.

Han ble hatet først av alle.

Ingen feller kunne knuse kroppen hans. For hans rett til å leve, brakte en blodig seier over hans fiender.

En sannhet, som var skrevet i hans hjerte ble aldri mottatt. En skygge av redsler og ondskap fløy fra ham i all hast for gjemsel. Han blødde nok av sine blodige kamper, men lot seg aldri svelge ned et tap, gang på gang. Han var altfor brutal i sine voldelige kamper om å overleve. Hans ansikt var dekket av avsky, men hans hjerte var sterkere enn alt som kom imot ham.

En bønn til Gud, gav ham rene hender. Et fylt glass med vann å drikke, gav ham nok styrke til å leve sterkere for sin rettferdighet.

Forsvareren sa aldri nei til å se ondskapen male på hans liv. Hans egne valg ble alltid tråkket hardt på grus, uten spørsmål om tilgivelse.

Hans liv stod på spill.

Han brydde seg aldri, men var veldig forberedt til å forsvare seg. 

Han tok alltid 10-20 menn på bakken, helt alene. Han var sterkere enn Samson, for Gud var med ham. Han hadde rett til å leve, selv om han var elendig og skrøpelig.

Forsvareren var en jeg så opp til. Jeg kjente ham aldri, men kjente hans hjerte som mitt eget. 

Han var et godt forbilde, og en helt. 

Hans navn er Forsvarer.

Et rop fra tunnelen

Det var ikke over. Motstanderne skjulte seg i spenning og tålmodighet. Jeg hørte ikke noe lyd fra mine venner og disipler. Noen ble tatt bort av stormen. Andre reiste langt unna, uten å komme tilbake. Det var som å sitte alene i et tog, som kjørte i full fart i et voldsomt og vibrerende tempo, mot nye spor og strekninger, som var ubeskrivelige, men innsporet og inndelt i farlige baner.

Jeg pustet dypt og fort for å kjenne meg levende, og jeg så en ond innhøsting, som brakte en forferdelig stillhet, som ikke kan aksepteres. Plager og lidelser fylte opp mange liv til lammelse og døden nær. Ingen nettverk å tilpasse. Et ruinert system, som forfulgte de uskyldige og barmhjertige til å bli fullstendig hatet. En forbannelse fra motstandere, som jeg har kjent i år og tider. 

Jeg trodde ikke at det var mulig. Et kast gjennom vind og regn mot de svake i knipe og i tunnelen. Det var ikke noe annet å blø for. Jeg følte meg sittende i et rasende tog, som kjørte over mennesker i en tunnel. Jeg kjente blod på mine lepper, og følte at klærne mine var dekket av vold og spytt.

Mange så meg sørge. Ingen turde å stoppe toget. Mine motstandere drakk seg fulle av skam og avsky. En ond sirkel og en ond reprise.

Jeg så dem helt ruinert.

Jeg kjente deres forbannelse.

Jeg var enda i live.

Det var som å høre på et rop fra tunnelen. Dager og netter uten søvn, men et rop fra skårne hjerter, var alt de maktet å få til. Forkastet og utmattet på hard jord uten en gnist av ilden, som gir liv. 

Mine tanker og følelser var dype for disse uheldige menneskene. Jeg hjalp dem opp fra helvete i en forferdelig gjørme, og blåste inn ild av liv inn i hjertene deres, sammen med andre helter. Vi holdt dem oppe og styrket dem til live igjen fra forbannelsen, som i flere år var holdt skjult av motstanderne.

Jeg så dem blø, etter at de oppdaget at jeg sporet dem opp.

Jeg klarte å stoppe toget for å fengsle dem og fjerne dem fra svake mennesker.

Jeg så dem helt ruinert.

Jeg kjente deres forbannelse.

Jeg er enda i live.

Introdusert

Jeg har synlige øyner, som er brune og skinnende øyner. Jeg ser, men bruker mine åndelige øyner til å oppdage en større verden i helhet og sannhet. Mitt verk, som spisser min karakter til å brenne ut et nytt mesterverk av kunst og filosofi, gir et nytt håp og en enklere hverdag. Det tok meg et år, å skjønne hvor dyrebar denne forretningsideen egentlig er. Jeg har jobbet og studert på store felter, som det går ann å bygge på.

Mitt verk har blitt oppdaget. Regn og vind har vannet og gitt næring til mitt arbeid, som skal vokse og blomstre. Inspirasjoner og forbilder ruster meg til å finforme mitt nye verk til å bli bedre mottatt av et større mangfold der ute. 

Millioner av spørsmål pisker opp store bekymringer mot min egen helse og status. Mine følgere og lesere gir meg nok nåde og mot til å fortsette et troverdig løp, som er viktig å fullføre. Jeg er ingredisert av sunnhet, styrke, balanse og liv i alle former. Jeg tar ikke noe tabletter eller piller, men jeg skaper noe som gir et bedre utslag av personlighet og selvbilde på et høyere nivå.

Jeg har blitt introdusert av denne verden, som jeg hater av hele mitt hjerte, til alle mennesker.

Det er en plan og en takknemlighet i alt dette. En avtale og en kontrakt, som skal holde meg i sentrum på vei til en suksess.

Det var ikke noe jeg slett ville gjøre.

Jeg ble pushet, og jeg ble oppmuntret til å vekke opp de døde.

Jeg har ikke overtatt en viktig stafettpinne, men jeg har selv laget en, for å skape gode etterfølgere. Mine roller og mine spesifikke egenskaper, har lutret nye ideer til å komme i live. En bevegelse som stormer en hær av motstandere, kritikere og misunnere, som vil hindre meg.

Jeg prøver å balansere mitt liv på en verdifull måte, for å se gode løfter komme i oppfyllelse. Jeg er allerede på startstreken, og tør ikke å kaste et blikk bak. Min blogg og min forkynnelse har skapt en ny mening med livet, som plages av det store dyret fra avgrunnen. 

Gud, spar meg for en framtid i hendene til en kvinne, som jeg ikke vil elske, men hold meg oppe med skjold og vern, på grunn av din trofasthet.

Det var ikke mening å splitte meg fra mine nærmeste i dager og perioder.

Vi har alle sett en introduksjon av mitt nye verk, som kommer til å bli hatet og spyttet på i framtiden.

Jeg skjelver av spenning.

Jeg holder meg lavt og ydmyk.

Jeg ser allerede en trengsel.

Og jeg skriver i dager og netter som FORKYNNEREN.

 

 

 

Jenta, som aldri kom (del 2)

Det har vært vanskelig å finne den sanne tilhørighet til den farlige jenta, etter så mange år. Min sorg og tvil har hjulpet meg til å skyve hennes glovarme oppmerksomhet til side. Det har skjært meg og plaget meg mye, av å se hennes fall i tegn og farger fra himmelen. Ingen ville presse meg til å spore opp hennes usynlige fotspor, som gav redsler og knipe. Jeg kunne høre hennes gråt på en fornærmende måte. Det var ingen spørsmål om hennes gjenkomst, for hennes parfyme duft av skjønnhet og kjærlighet styrket den gode atmosfæren, som åpenbarte at hun var veldig nær ved sitt nærvær.

Jeg så henne naken flere ganger i en ubevisst tilstand. Det var ofte blod på hennes skinnende kropp, som også gav meg nok varme til å kunne tilgi henne. Hun ville aldri spytte på meg, eller skade meg på noe som helst dramatisk måte. Hun ba om en sjanse, ved å vise seg uskyldig fram med kroppen hennes, som hadde en del store blodflekker. Jeg trodde at det var over, og var ikke oppmerksom på at døren stod åpen for henne til å trampe inn sine farlige steg, som ingen ville høre på.

Hennes skjønnhet åpenbarte hennes sterke skikkelse, i form av en hellig engel i all sin prakt. Parfymen hennes i smak av sterk vanilje og is, bar på en stor salvese til å skinne fram hennes fiender og elskede.

Ingen turde å si meg imot om denne åpenbaringen.

Jeg gikk og grunnet på dette, mens vinden blåste kraftig på meg, og fikk meg til å sette meg ned og skrive en del 2.

Navnet hennes var skjult og bevart i høye saler i himmelen. Ingen turde å se hennes hjem, som også flammet opp en skjønnhet i torden og uvær. Hun hadde mange venner, og var veldig attraktiv for alle gutter. 

Jeg hatet henne, men ville elske henne igjen. Jeg foraktet henne, men lengter etter å se henne igjen. Hun var så spesiell og unik på en skremmende måte. Det var aldri noe sjans for meg å si farvel, for hun hadde et stort savn for sine elskede, og tenkte mye på meg.

Jeg så mange skremmende danse steg i en farlig bevegelse til en skremmende musikk. Svarte dress, hatt og røde skjorter med fine slipser. Det var dans og drama i en voldsom takt etter en musikk, som hun elsket.

Det var en ubehagelig tilbedelse, og en tåke og mye røyk skjulte vekk hele underholdningen. 

Jenta var mystisk, jenta var spesiell og godt mottatt.

Men jeg kan ikke huske et eneste felleskap med henne etter så mange år.

Hun forsvant og kom aldri tilbake.

Hun kom aldri.

 

 

Ildstemmen

En vakker stemme kunne høres tydelig og kraftig i naturen. Ingenting var det å kjenne av stygge stikk fra en svart nål. Friske luft og renhet smørte kroppen inn til en varm omfavnelse. Et sørgelig hjerte ble plutselig så takknemlig og ydmyk. Trengselen ble slått ut av syne ved ropet til stemmen. En voldsom skjelving på en svak kropp i en imponerende takt med den vakre stemmen. 

Det hørtes ut som en sang, en dikt eller en salme, som tordnet og skjærte gjennom all motstand i en form av en fullkommen skjønnhet. Kroppen ble fullt av brennende ild, og hele bildet ble omskapt til noe større enn kunst og kjærlighet. Det holdt på i mange timer, men det føltes ut som om det tok flere dager. 

Et liv som var hatet, ble plutselig skapt om igjen til noe vidunderlig. Det skjedde på en veldig dramatisk måte under en time. Det var varme under føttene og på hele kroppen, mens munnen blåste ut flammer fra tungen. Det var som å kjenne på et tveegget sverd i full flamme mot all forbannelse i en ubeskrivelig drama. 

Det var gode løfter om et bedre liv og tilgivelse. Ingen ville kaste bort sin egen framtid i elendighet og gjørme. 

Din egen tunge ville avgjøre din egen skjebne.

En tunge av ild til å tale eller synge ut et profetisk innhold om en framtid i gode hender.

Det var ditt eget valg.

For tungen har stor makt.

Kampen om å skjelne mellom en virkelighet og en fantasi var plutselig over. En røyk uten noe vond lukt fylte hele naturen på en dramatisk måte. Det var et brennende budskap å svelge. En brennende salvese å drikke. Ingen misnøye, men en ny start på livet. 

Veien tilbake hjem var behagelig og mye bedre. Det var ingen vits å frykte for store bekymringer. Nåden og viljen til å lykkes i livet brakte ro i hele sjelen uten stopp. Slik var det og slik endte det.

Lovende og godt mottatt.

Stemmen var din egen ildstemme. Tungen var som et lite ror, som styrer en stor båt og ditt liv på rett vei, til en bedre framtid.

Ikke gråt, for jeg har allerede hørt din vakre stemme. 

Ildstemmen.

Øyet



 

Øyet er en god beskrivelse/illustrasjon på et ondt og farlig overvåkningssystem i verden. Media har et godt grep og en enorm kontroll på hemmelige sannheter eller rapporter, som de ofte endrer og formulerer til løgn. Mye av gode påstander og faktaer, som de belyser ut i medier kan være sanne. Sannheten er at media ønsker en stor kontroll over alle privatlivene til kjendiser, politikere, Konger og dronninger. De trår fram med både gode og dårlige formål. De har alltid blitt hetset som løgnere, og ønsker i stor grad en kontroll og makt til å undertrykke den enkelte og fremheve den enkelte, slik som de vil på en brutal og overnaturlig måte.

Det finnes et stort øye, som har overvåket hele verden i mer enn 100 år. Det foregår en revolusjon i en bevegelse av politiske uenigheter, som ofte har blitt født fram gjennom en tilkobling til Øyet, som også bruker Illuminati til å herske og styre  hele media idag på en voldsom og overnaturlig måte. 

Illuminati defineres som en hemmelig organisasjon, som involverer mange forretningsmenn, FBI agenter, detektiver, politikere, advokater, dommere, spioner, produsenter, trollmenn og hekser, presidenter, statsministere og til og med vanlige mennesker/innbyggere. Illuminati er en stor overvåkning organisasjon, som holder sin store agenda skjult i samfunnet. De har en veldig stor makt over hele musikkbransjen og teknologien i denne verden. De reiser opp stjerner og ofrer stjerner etter en tid. Et godt eksempel er Michael Jackson. Han har blitt brukt av Illuminati til sin egen store berømmelse i mange år, og har blitt erstattet av Justin bieber og en rekke av andre unge barnestjerner idag.

Illuminati har kontrollert og manipulert Michael Jacksons liv på en ond og skadelig måte. Han har blitt svindlet, lurt, bedratt og manipulert av kjente plateselskaper og venner eller kollegear, som har blitt brukt av Illuminati. Det er en ondskap, som er drevet av Satan gjennom Illuminati, for å framheve unge stjerner etter en pakt, og forbanne dem etter deres vilje og tilbedelse til Satan. Det var en av de største grunnene til at Michael Jackson gjorde seg hvit. Han led en alvorlig hudsykdom, som kalles for Vitiligo, som Satan plaget/forbannet ham med. Illuminati kontrollerer og ødelegger store kjendiser idag med sykdommer, plager, virus, og ikke minst slenge fram løgn og sannheter om privatlivene deres på en helt provoserende og misbrukt måte, som de fleste ikke vil akseptere.

Det er en felles visjon om et nytt verdensriket, som skal bringe fred, lover, forskrifter og en regjering for hele verden. Denne visjonen som er skapt av Satan, har løftet opp Hitler til en stor makt om å skape et tredje riket. Et paradis og en stor regjering med Hitler, hans nazifolk og hans politikk på topp. Hitler tapte den 2.verdenskrig og fikk sin store drøm knust i ruiner av Russland og sine allierte i sovjetunionen med Stalin på topp. Det er enda ikke over. Illuminati har brent inn denne felles visjonen i hjertene til alle presidenter idag om en New world order, eller et nytt verdensriket/union, som omfatter et verdens riket, en religion, og en verdensregjering.

Et øye hviler over hele jorden. Mennesker vet ikke lenger om hva de tørster etter. Det er noe som skjer av sterke signaler, som tyder på en maktposisjon i media og politikken i hele verden. 

Vi har blitt overvåket, undervurdert og spionert av makter i en god, usynlig tilknytning til det store Øyet.

Vi elsker berømmelse og snakker bare om politikk og penger.

Vi har blitt mettet av lyst og begjær til denne verden. Vi lever som blinde uten å vite noe om at, et STORT ØYE følger med på hvert enkelt av oss. Noen blir løftet opp til stjerner og noen blir inndratt til et hemmelig arbeid for ØYET, som også har skapt ILLUMINATI

Jeg har frydet meg i flere år over denne skjulte sannheten som har blitt ignorert og foraktet av mange på grunn av konspirasjon.

Mine tanker er aldri tomme, og denne sannheten har alltid vært forseglet i mitt hjerte.

Jeg vet at et stort øye følger med på meg.

Jeg er ikke alene med det. 

   


 

Pyramiden

Vi befinner oss i en nyere tid, som består av bedre sikkerhet og trygghet. Det er store muligheter og større motgang. Det fins mange gode jobber, men også et dårlig og kontrollert arbeidsmarked. Behov pyramiden rettleder oss til å kjenne oss og ta vare på oss i større grad til selvrealisering, som handler om en maksimal effekt av person utvikling og åndelighet.

Det har kommet fram mange nye forretningsideer, som har trådd i kraft og slått gjennom som en godkjent bedrift eller selskap, med store røtter i mange land. Det promotores og annonseres i alle felter for oppgradering til en større suksess. Det høster en god del ros, men det får for det meste for mye kritikk i bakgrunn av et farlig pyramide spill, som de fleste individer ikke kan akseptere. 

Det er et farlig pyramide spill, som handler om å investere, bygge opp en butikk i din egen sone, utføre et direkte salg av dyre produkter med kjente merker, rekruttere inn venner som ikke har penger, og jobbe i farlig system, som handler om bare provisjon, hvor arbeidere i bunn av pyramiden tjener ingenting enn bare gavekort, mens de rike på toppen av pyramiden, metter seg rike av lettjente penger ved å bare sitte på rumpa, og bruke arbeidere under dem igjen til å jobbe altfor hardt for de rike til ingen nytte.

Jeg har vært en del av den forretningen, og vil med et ærlig og frimodig hjerte innrømme at jeg hater det og avskyr hele prosjektet av hele mitt hjerte. Det fins mange forskjellige av slike type kjeder i hele Skandinavia, men også utover hele Europa. De gir mange farlige løfter, og kjører mange gode kursmøter og Event, som ryster fattige og rike mennesker til å hoppe inn i noe, som egentlig bør bli stemplet som ulovlig. Jeg vil ikke nevne navn på noen av de store kjedene, på grunn av respekt til noen av mine venner, som jobber i det. Men dere skjønner godt hva hele poenget mitt er.

De annonserer ut dette i likhet med en vanlig jobbannonse. De har eksistert i mange tider og år uten å bli stoppet. De er bedragere og svindlere, som bare ønsker å fø seg selv med stolthet og rikdom fra de fattige.

Jeg håper at noen hører på min stemme.

Jeg er overbevist om at de kommer til å falle en dag, og ødelegges til ruiner sammen med deres store egoer, drevet av en avskyelig stolthet gjennom et uakseptert og farlig pyramide spill.

Store selskaper som driver på med dette skal legges ned, en gang for alle.

Det finnes mange gode jobber og dårlige jobber. Vær så snill og velg jobber som holder seg innenfor en lovlig ramme. 

Å tjene penger på rosablogging, kan ikke defineres som jobb, men det er mye bedre enn farlig pyramide spill, som bare handler om provisjon og egen innsats i strev og kaos.

Jeg har sett nok og tok et valg om å sette foten ned og rope stopp. 

De eksisterer i mine og dine områder, med farlige verktøy, som drasser inn penger og hjerter, som er mye mer verdifullt enn den skitne forretningsideen.

Vi må være på vakt, for noen av dem er våre venner. 

De sulter etter å forføre oss og skade oss for deres egen vinning.

Jeg har sagt nok, men jeg har gjort en god jobb.

Jeg er en blogger, og ingen har rett til å tråkke ned mine sterke meninger på hard jord.

Følg mestro06.blogg.no på Facebook.

 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
Kofi Nyarko

Kofi Nyarko

27, Stavanger

Jeg er en ung, motivert og trivelig kar. Sosiale medier er noe jeg bruker hele dagen på. Jeg elsker å dele mitt liv sammen med andre via blogg, instagram og Twitter. Jeg er også en modell, og har en aktiv instagram konto som viser et album av mine modell bilder (mestro06). Trening, fotografering, blogging og studier hjemme, er livet mitt. Les min blogg, og spre den til alle dere kjenner. Dere kommer til å ELSKE bloggen min. Det lover jeg. Følg meg.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits