Et svar på tungen

Er det noe som irriterer meg? Jeg skjønner det i time for time. Det er rivende tanker, og nedtråkkende meninger, som tvinger fram masse tvil i en form av et mønster, som blokkerer gode svar på absolutt alt. Jeg er et menneske, som studerer på mitt liv i virkeligheten, og i tankene. Jeg skjønner at det kiler i magen etter å skrive seg selv ned i verdi hver dag. Jeg ser på meg selv i speilet, for å prøve å tilgi meg selv, og gi meg selv en ny sjanse i alt som kommer mot meg.

Hvor er kreftene mine? Det kjennes så mislykket å fare vill i en tomhet, som skriver ned løgn og forakt i hjertet. Det er jo mange stemmer, som snakker til meg hver dag. Jeg er ikke manipulert av en feil venn. Jeg tar vare på meg selv, og strør ut det gode, for å vinne tilbake gode krefter og tanker i en stor høst.

Det er vanskelig noen ganger å kjenne seg fri og levende. Jeg er ikke ute etter å oppnå en legende status. Jeg vil smake på det gode, som du vil så i mitt hjerte. Det er vanskelig å finne sanne venner å snakke med. Det er mange smerter å kjenne på i et forferdelig uvær.

Jeg vet at det er sant, og skremmende. Det kan kjennes så mislykket og tragisk i forskjellige timer, og for forskjellige hensikter. Jeg tygger på ord i min munn hver dag. Jeg drikker vann for å roe meg ned, mens saldoen vokser inni meg.

Et svar på tungen.

Jeg vet at det er sant og tydelig gjennom motvind og medvind. Det er så mystisk, men verdt å leve med. Ingen stopper meg når jeg går for å praktisere et valg, som har smeltet hjertet mitt. Jeg lever på jorden bare en gang. Jeg dør en gang, men puster inn og ut hver dag i et kortvarig liv, som er en spennende reise.

Jeg vet at det ikke er alt. Jeg vet at det er noe mer, og evig etter dette kortvarige livet. Det er mer enn forventninger, som kiler godt i magen min. Det er ikke så farlig å vekke opp en begeistring om noe, som gir svar på absolutt alt. Jeg er ikke redd, eller fortvilet. Det er noe, som kommer i spenning, for å utfordre meg veldig sakte og mekanisk.

Et svar på tungen.

Jeg har mye å si, men det som er få og utvalgte. Det som gagner meg hver dag, og det som er sant og tydelig i en enkel åpenbaring vil sette meg fri.

Jeg skriver til meg selv, og til dere.

"Et svar på tungen."

#Personlig #Vitnesbyrd #Bok #Sannhet #samfunn #teori #livsstil #åpenbaring #leselyst #spenning #inspirasjon #blogg #hverdagsblogg 

Dagen etter nasjonaldagen (17 mai)

Jeg stod opp med en vond mage uten å puste skikkelig ut. Det var greit, og liksom enkelt å akseptere det faktumet at 17 mai feiringen, som handlet om hvit vin fra Tyskland og litt skjenking av øl, gav meg smerter i magen. Jeg fikk lyst til å skrive noe villt om nasjonaldagen igår, men ble helt satt ut i en helt annen verden. Solen skinte, og flaggene hang fremdeles rundt omkring, mens det blåste.

Det var liksom ikke helt greit å ikke blogge i nasjonaldagen, men jeg var trøtt og sliten etter en liten uke med skruing, mekking, rydding, spyling, og skjæring på jobb. Jeg ville heller kjenne meg fri ved å la meg drukne av vin og øl i skjorte og dressbukse.

Det var ikke helt greit å akseptere det uhellet, om at nasjonaldagen skulle bare komme meg i møte uten å være helt klar over det. Jeg ville glede meg og forberede meg i en god tid før 17 mai. Det gjorde vondt i magen og i nakken. Jeg ville ikke nøle på noe dumt, eller bare bli mettet av utilfredshet. Jeg ville drikke, og kose meg i 17 mai. 

Nasjonaldagen, som handler om den dagen i 1814, hvor Norge endelig fikk eksistere som et selvstendig land i en drivkraft av en grunnfestet grunnlov og formelle normer. Det var liksom en bursdag for nasjonen, som skulle feires med vin fra Tyskland av alle dager. 

Jeg er glad for at faren min tok meg med til Europa og Norge, for å gi meg en bedre oppvekst og framtid i 1996. Jeg er snart 28 år gammel, og har enda ikke reist tilbake til Afrika. Det kan hende at den planen blir gjennomført i nærmest framtid.

Vær tålmodig med meg, og ikke føl dere så kjedelige siden jeg blogger om dette dagen etter nasjonaldagen. Jeg beklager veldig og tar på meg skylden helt gratis. Jeg er glad for at det endelig er over, og kan roe ned hodet mitt, før jeg tar turen nedover igjen for å kjøpe mer øl. Haha.

Jeg håper at alle har hatt en fin 17 mai feiring. Jeg har lest mange spennende innlegg, og føler meg glad på vegne av bloggere, som tar nasjonaldagen seriøst. 

Ha en fin helg og kos dere.

Gratulerer med dagen på etterskudd:)

#samfunn #kos #hverdagsblogg #Personlig #informasjon #blogg #inspirasjon #leselyst #livsstil #teori #kos #17mai #Norge #bursdag #fest #alkohol #helg 

Mine få ord

Jeg tenkte på noe, som kunne få mitt hjerte til dunke hardere. Jeg tenkte på deg, og begynte å skrive et nytt innlegg, som du vil elske. Noen ganger så haster det ikke å gjøre noe man elsker å gjøre av hele hjertet. Det er en kunst, og en lidenskap, som man vil bruke tid på, og eksperimentere i god tid. For å gjøre det til et mesterverk, og noe fantastisk, som du vil omfavne.

Jeg tenkte på noe som kunne vinne ditt hjerte. Jeg tenkte på å skrive noe, som fikk deg til å le og begynne å elske igjen.

Jeg vil bruke min tid på å underholde deg. Lære deg noe, og mette ditt hjerte med noe, som du vil ta vare på. 

Jeg tenkte på livet og døden. Det var mye som gjorde meg glad på en merkelig måte, som jeg kunne godta i min stillhet. Jeg var ikke redd lenger, men jeg lå på sengen min og tenkte på noe, som kunne illustrere et liv, som absolutt alle vil ha og omfavne.

Jeg trenger din oppmerksomhet.

Jeg trenger din hjelp.

Jeg trenger din tid.

Det er mine ærlige ord, som kommer fra dypt av mitt hjerte på en rolig lørdags kveld.

Mine få ord.

#personlig #Sannhet #teori #dikt #blogg #hverdagsblogg #inspirasjon #livsstil #samfunn #leselyst #ord #kjærlighet #oppmerksomhet #underholdning #spenning #åpenbaring #helg 

 

Minutt for minutt, del 4 (et delt hjerte)

Øynene var røde, mens en episode i vold og tortur slo til veldig sakte i en mørk celle. Kroppen så utslitt og slaktet ut etter noen timer. Den lille gutten, som så seg lide gjennom det skrapte speilet. Ville ikke gråte, men rope ut i sinne. Røsten hans slo ut alle krefter i en vibrerende fart. Det var mørkt og kaldt. Det var et fengsel med skitne vegger, og et budskap i blodige skrifter på en vegg.

Det var noe som ikke stemte. Så innskrenket. Så ruinert i den dypeste torturen gjennom røde og ekle øyner. Telefonen ville ikke virke i mange timer, og det føltes ut, som om hjertet ble delt i to like store deler. Det var et press, og et fryktelig kapittel å leve i. Det var så mye hat og slag i en voldsom brutalitet i minutt for minutt. 

Gutten hørte sitt eget rop i en mektigere stemme enn det han maktet. Han var redd og nesten slaktet i en ubehagelig opplevelse. En følelse, som nesten tok livet av ham, rant ut av cellen i form av en rennende bakterie.

Han ville ikke gi seg, for klokken tikket veldig høyt og sakte i en skremmende scene. Hans tunge var saltet av tørke,og hans klær var hålete og revet i filler. Det var et budskap i blodige skrifter som ble tolket, som et siste kapittel. En ubehagelig følelse, som nesten tok livet av ham, rant helt ut til sollyset.

Dette skjedde så sakte i minutt for minutt.

Han ville plutselig spise opp sin egen tunge, og kvele seg i lenkene, som holdt ham fast i sjakk.

Han tryglet, og tryglet om å dø.

I minutt for minutt.

Et delt hjerte, og en bibel på det blodige gulvet. 

Han kunne ikke ransake sitt eget hjerte.

Et delt hjerte.

Spenningen kvelte nesten lungen hans i et gjennomtrengende trykk av ondskapen, som la presset på strupen hans i mange skremmende timer. Kreftene hans sviktet, mens noen sprang inn i bygningen for å hjelpe ham ut.

Tungen hans blødde, og han husket enda ikke hva som skjedde for noen timer siden. Solen begynte å skinne gjennom vinduene rundt bygningen. Kroppen hans var utslitt og nesten helt torturert, og slaktet.

De kom inn og hjalp den lille gutten, som hadde blitt kidnappet. De tok av ham lenkene, og bærte ham ut på en båre. Han kunne ikke huske noe ting, eller høre at hjertet enda dunket for friheten.

Han var ikke seg selv. Spenningen tok nesten livet av ham, og delte hjertet hans nesten i to.

Et delt hjerte.

Lukten, frykten, og den onde spenningen, som malte øynene hans røde. 

Et hjerte, som var formørket, og nesten delt i to blodige deler, veldig sakte men sikkert 

I minutt for minutt (del 4)

#spenning #bok #grøsser #tekst #leselyst #drama #samfunn #inspirasjon #underholdning #skrekk #fortelling #forfatter #Vitnesbyrd 

Gråte for henne

Jeg fikk aldri en mulighet til å si farvel. Det var noe som skilte oss fra hverandre. Det var en kniv som stakk meg dypt i mitt hjerte. Så dypt at hjertet begynte å blø. Sorgen skrev ned mye godt på innsiden av meg, og gav meg mye tanker om henne, mens vanndråper falt ned på meg. 

Det var aldri noe, som kunne holde meg lenge på bunn. Fordi jeg visste om en tragedie, som rammet noen der ute, men ikke henne. Tankene kom i form av en skjønnhet, som rant gjennom en tykk regnbue i en stor glans. Jeg så henne i regnbuen hver dag.

Hun så meg aldri igjen.

For jeg var den, som ville gråte for henne.

Hver dag, for hver dråpe.

Hun så meg aldri igjen.

Uansett, hva som hendte med henne.

Hun snudde ryggen til meg uten å si farvel. Det var noe, som stakk meg dypt i mitt hjerte. Så dypt at hjertet begynte å blø. Jeg brydde meg ikke om hva de sa, da vi kom i lag. Det var kjærligheten, som fikk oss til å skinne i bølger. 

Fremdeles, så falt jeg hardt på en våt bakke, mens regnet plasket hardt på meg i mange dråper. Jeg kjente henne, og luktet parfymen hennes, som brant vekk mine tvil om henne. Jeg ble liggende uten å reise meg opp på lenge. Det var dråpe for dråpe, som rant og kilte på ansiktet mitt. For jeg visste om en tragedie, som skulle ramme noen der ute, men ikke henne.

Hun så meg aldri igjen.

For jeg var den, som ville gråte for henne.

Hun så meg aldri igjen.

Uansett, hva som hendte med henne.

Hun så meg aldri igjen, for jeg var den, som gråt for henne.

Og skrev om henne.

"Slutt".

#kjærlighet #sex  #fortelling #tekst #leselyst #drama #spenning #samfunn #skjønnhet 

Livet mitt

Mitt liv og min reise gjennom modne kapitler, som fortsetter idag under den brennende solen.

Jeg kom til Norge i 1996 sammen med min far, for å lykkes og leve som et fritt menneske i et fritt land sammen med en etablert familie. Jeg vokste opp i dette landet, for å lære meg det norske språket, og den norske kulturen bedre og bedre å kjenne.

Jeg sparket mye fotball, og spilte i 5-8 rockeband i mer enn 10 år. Mine ambisjoner var å underholde hele verden med mine utrolige kunstneriske evner på scenen, i studio, på banen og på plattformen.

Jeg kunne gjøre så mange ting, som få mennesker hadde kapasitet til å utføre. Jeg var brennende i sjelen, og ville oppdage en helt ny verden på en høyere plan etter å ha lest, og studert i forskjellige kilder. 

Jeg likte aldri å skrive, men elsket å lese bøker. Det var aldri en god tanke på å bli en forfatter, men jeg trivdes så godt i å lese bøker, og fikk meg en liten boksamling etter noen år.

Jeg var i forskjellige forhold fra en tid til en annen tid, og lot meg gjennomskue et liv som singel i ettertid. Jeg ville leve og oppdage nye livseffekter, i en høyere dimensjonell plan. Jeg hatet kristendommen, men ble helt overbevist om en gudommelig kraft, som forandret mitt liv, og mitt indre vesen, som skjedde i en mørk tid da depresjonen bandt meg med tunge lenker. 

Jeg studerte på Vidergående skole i 4 år, og folkehøgskole i 2 år. Jeg ble flinkere og modigere på skolen, og kom ut til slutt med nesten 5 i snitt, og 6 i norsk muntlig.

Jeg begynte å leve i en tid hvor forfatterdrømmen gnistret i mine tanker og følelser. Jeg fikk store forbilder, og mange gode ideer, som gav meg svar på absolutt alt. Jeg ville plutselig bli en veldig stor inspirator, som kunne oppdage en helt ny verden, og skape en helt ny teknologi.

Det var så mye jeg ville dele, og så mye jeg ville holde for meg selv. 

Men det var ikke alt.

Jeg opplevde mye vold og skrekkepisoder. Jeg hørte ofte forferdelige latter gjennom 4 romvegger. Cden min ble plutselig knust i 3 like store deler fra en usynlig kraft i luften. Sengen min vibrerte ofte i en voldsom tyngde i en behagelig og brusende bevegelse. 

Jeg kom til og med ofte inn i en vanvittig henrykkelse, som fikk meg til å stivne av en voldsom kraft i en merkelig stilling, men i et stort øyeblikk. Ting og planer ble bare lagt til rette på et mirakelt vis. Et gjennombrudd på forskjellige ting, som jeg trodde aldri var mulig for meg å mestre. 

Jeg fikk kjenne på en vanvittig rystelse i min ånd. Et jordskjelv i mitt indre, som bare fikk meg til å kjenne på en ny livskraft og livskvalitet, og som også fikk meg til å sette meg ned og begynne å skrive blogg.

Men det var mer.

Det var ofte dårlige og grusomme dager, som fikk meg til å gape og planlegge et selvmord etter flere perioder. Jeg prøvde å ta selvmord 3 ganger allerede i 2017. Det var kniver og sovetabletter på sengen min. Jeg trodde at jeg skulle dø, fordi jeg var helt oppgitt. Fylt av skyld, og hat mot meg selv. 

Jeg klarte ikke å skjære meg til blods for døden, men svelget ned mer enn 20 sovetabletter for å bare forsvinne, og havne i dødsleiet eller koma. Det var også et forsøk på å rømme og heller dø ute i kulden, men ingen av metodene sendte meg til døden. Sovetablettene gav meg ingen vond effekt, og innvirkninger i min kropp. Det sjokkerte meg i flere perioder. Jeg ble så beskyttet og tatt vare på, at jeg fikk lyst til å skrike.

Det var derfor jeg skrev ned "et stykke fra døden", "Mine trapper", og "en åpen bok" på bloggen min.

Jeg skriver dette til dere, for å lære dere å kjenne meg litt mer personlig.

Livet mitt er så spennende at jeg får lyst til å skrive mange bøker om bare det. 

Selv om det går mye bedre nå, så er jeg enda spent på hvor jeg kommer til å havne, om noen år. Hva jeg kommer til å bli om noen år, og hva jeg kommer til å oppnå om kort tid. Jeg har vært gjennom det meste, og har derfor skrevet ned mye av mine motganger og mirakler på bloggen min, som er formulert inn i forskjellige dikter, skjønnlitterære tekster og vitnesbyrd.

 Jeg har ikke lyst til å gifte meg, men gode tanker flyr ofte innom hodet mitt. Jeg vil ikke ha barn, men det er mer å kjenne på, og lære i en voksen alder. 

Jeg anbefaler dere til å lese "mine lånte dager" på bloggen min. Slik at dere kan kjenne på ondskapen, som gjorde meg ond og redd. Les også "Jenta, som aldri kom" på bloggen min. (Del 1- del 4). Slik at dere kan kjenne på mine dype følelser for den store kjærligheten.

Takk for meg:) 

#Personlig #Vitnesbyrd #biografi #blogg #hverdagsblogg #inspirasjon #livsstil #samfunn #historie #bok #religion #forfatter 

Tårer i blod

Det var i stillheten mørket kom inn, som et kaldt teppe over ei ensom jente. Føttene var fryst ihjel, og limt fast på en glatt isbakke. Sjalusien knuste hennes hjerte i en brusende storm, som smalt inn et kraftig slag i mørket. Livet hennes så ikke godt ut i mange skremmende timer. Stemmen var hjelpesløs, og hennes røde lepper mumlet, og mumlet i en grøssende tone. Ansiktet hennes strammet seg forsiktig innover.

Det var så mye av det gode, som bare ble helt vrangforestilt, og presset mot strupen hennes i en ond vintertid. De vakre og skinnende perlene, som danset så vakkert på hennes røde hender. Et kyss fra mykne lepper, som smørte munnen hennes med kjærlighet i en god smak av olje.

Det var ikke langt ifra bruen, hvor det oppstod en krangel mellom hun og en mann i svarte klær. Hun følte seg knivstukket, og regnet raste over hennes ansikt, og slo hardt på ansiktet hennes, mens sminken rant ned på ansiktet, som var full av harme.

Hun så ikke vakker ut lenger. 

Hun ville ikke dele hennes varme følelser, og følte seg så presset at blodet rant ned på ansiktet fra hennes uskyldige brune øyner.

Hun ble slått ned på den glatte isbakken. Det var piskeslag etter piskeslag fra en sortkledd mann, som ikke ville se henne i live.

Han slo, og slo. Fordi han visste at sjalusien hennes var mer brennende enn tungen, som ville spytte ut store dråper av blodig hevn mot sjelen hans.

Han slo til med et stort metall merke, som var et stjernemerke på toppen av hans belte. Han slo til, og dekket stjernemerket med hennes blod.

Han ble skutt ned på gaten, mens jenta prøvde å holde seg i live i det kalde været. Politiet kom, og jenta sprang vekk, og kom seg fort over den store bruen. 

Da ble det plutselig stille, og mørket kom inn som et kaldt teppe over den ensomme jenta, som var min venninne. Føttene var fryst ihjel og limt fast på en glatt isbakke.

Sjalusien knuste hjertet hennes i en brusende storm, gjennom alle hennes krefter og makt, som kjempet for en tilgivelse mot kjæresten, som ville drepe henne, og som hadde vært utro mot hennes svake sjel.

Tårene rant forsiktig ned på ansiktet hennes.

Tårer i blod rant ned på det glatte ansiktet hennes.

Det var tårer i blod, som fikk meg til å gi henne en stor klem, da jeg fant henne i ensomheten.

Tårer i blod rant ned på klærne mine, mens hun gråt og gråt.

Hun gråt, og gråt.

Hun gråt, og gråt.

Hun gråt, og gråt.

#kjærlighet #drama #spenning #forfatter #fortelling #omsorg #utroskap #samliv #samfunn #inspirasjon #grøsser #bok #Vitnesbyrd 

Hjelp meg ut av komfortsonen.

Det har vært vanskelig for meg å tilpasse meg veldig bevisst inni en trygghetsone, som har hindret meg å utvikle, og slå gjennom i en lavere kjendisstatus. Jeg jobber ved siden av blogging, som en assistent for vaktmesteren på Bryne. Det har stoppet meg fra å blogge hver dag, og manipulert meg til å planlegge en EXIT på alt, som jeg har bygget, og jobbet hardt for i over to år.

Jeg har over 100k følgere på Instagram, og har skrevet mange ruller av tekster, som venter på å bli utgitt i bøker. Noen kaller meg for modell på grunn av Instagram, mens andre venter på å lese mine bøker en dag.

Jeg blir veldig frustrert, og plaget fordi det går veldig sakte, og i ferd med å stoppe helt i en komfortsone, som jeg har vært og levd i over 2 år. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for å utvide mitt verk og forsterke mine ambisjoner, som kan hjelpe meg å oppnå mine store drømmer.

Jeg har ofte tenkt på å bare slette bloggen min, og bare leve slik, som det klør i ørene og dessverre bare ødelegge min store visjon, og svikte mine følgere, lesere og venner.

Det har vært vanskelig.

Det har gjort meg nervøs, og oppgitt i mange tilfeller.

Hjelp meg ut av komfortsonen.

Jeg trenger sponsorer, et større nettverk, og en dytt ut av komfortsonen. Gi meg noen tips, og gode råd. Lær meg hvordan jeg kan vurdere og tegne ned gode planer for lysere framtid og større berømmelse. Lær meg å ta et standpunkt før jeg gir helt opp.

Hjelp meg ut av komfortsonen.

Det går for sakte.

Det er for trangt.

Det er ikke her jeg må være.

Jeg er større enn dette, og bedre enn dette.

Jeg trenger hjelp------

til å komme meg ut av komfortsonen, og virkelig leve som et godt forbilde.

#blogg #hverdagsblogg #inspirasjon  #samfunn #personlig #hjelp #veiledning #råd #livsstil #forbilde #komfortsonen #berømmelse #sponsor #drømmer #ambisjoner #følgere #lesere #leselyst 

I live

Jeg gjør aldri noe vondt mot meg selv uten å først tenke godt gjennom det. Tanker, som kommer, og tanker som bobler dypt inni meg, maler en verden, som er isolert fra denne virkelige verden. Livet lærer meg å leve for å lykkes, med noe jeg elsker å gjøre. Å leve for å bygge opp noe, som mine etterfølgere skal overta og fullføre. Å leve for å bli enda mer bevisst på hva, som er meningen med livet.

Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har tryglet Gud, om å ta livet mitt. Det gjorde vondt, for å bryte gjennom depresjonen. Det torturerte min sjel, for å gjennomsyre alle dype sår med legedom.

Jeg stod der inne i baren, og følte meg sviktet av alle mine venner. 10 år etterpå stod jeg inne på rommet mitt, og kjente på en trang etter å avslutte mitt eget liv en gang for alltid. Hva gikk jeg gjennom? Det var forsøk etter forsøk på å holde kniven mot strupen min, og gjøre det kjapt uten å tenke.

Det plager meg enda idag å tenke på alt det vonde, som jeg måtte erfare og gå gjennom for å bli mye bedre, og sterkere idag. Jeg har ikke lyst til å se meg selv fra fortiden krype på gulvet i motstand, og fornektelse for døden. 

Jeg har smakt på våte lepper, for å kjenne renselsen i kjærlighet for meg, og jenta, som jeg var sammen med. Dagene var tilmålte og talte utenfor min lille forstand. Jeg hadde mye å tape, men så ikke på tunnelen, som skulle bringe meg fram til der jeg står idag.

Jeg så ikke på tilgivelsen, som var skrevet inn på mitt hjertes tavle.

Jeg trodde at jeg hadde tapt.

Jeg trodde at livet mitt var over.

Jeg klarte ikke å sende meg selv ned til graven.

Jeg klarte bare å holde meg selv i live.

Jeg klarte ikke å elske den beste jenta for alltid.

Jeg klarte bare å holde meg selv i live.

Jeg holder meg selv i live.

I live.

#Vitnesbyrd #personlig #livsstil #samfunn #inspirasjon #hendelse #leselyst #selvmord #leve #kjærlighet #fortelling #Sannhet #blogg #hverdagsblogg #oppdatering 

Øyner i flammer

Det var tåkete dager. Uro og blindhet slo ned mennesker i en undertrykkelse. Steinhjerter fikk slag, og spark fra både utsiden og innsiden under den brennende solen. Kniver, som var dryppet i blod og olje, skjærte gjennom alt det gode i mennesker, som ble mishandlet og tolket, som en stor misforståelse i en voldsom krangel.

Natten, som slapp ut en skygge over skam og elendighet, ble til en stor redsel for de blinde. Ingen ville glemme de gode dagene, som trøstet dem i dråper for dråper.

Det var et jordskjelv på jorden, og en rystelse i himmelen. Livet lærte dem om noe, som ikke kom til å bli glemt. Ildstemmen forsvant, og ildfakler brant voldsomt i hjertene til en restsom ville leve en gang til for å skape en bedre verden.

Brennende øyner så på alt dette i flammer av ild og kraft. Øynene brant voldsomt under en stor berøring av en vibrerende makt, som kjempet mot en motstand fra formørkelsen. Jordskjelvet delte en by i to deler, mens ilden skjærte seg gjennom den tykke grøfteveien i en elektrisk fart og spenning. Byen ble smeltet sammen og hele livsdimensjonen, klimaet og luftrommet ble forandret. Skyer samlet seg i tette lag, for å slippe ut regn over mennesker.

Smaken av et dødt blod på kjortler og kapper, fikk hjertene til å dunke hardere mod redsler og panikk. De hadde forbannet jorden og slektsgenerasjoner, for å slippe inn storm under enorme piskeslag, og en flom av helvete, og store slag fra øks.

Dryppet i blod og olje.

Blod og olje.

Hevn og makt

Øynene, som så alt dette brant voldsomt i store flammer. 

Flammene brant og knuste steiner og skoger i fillebiter under en berøring av en vibrerende kraft. Det var store flammer inni øynene, som skinte fram en utstråling ingen turde å kjenne på.

Jeg vet at vi har slike åndelige øyner, som kan gjennomskue all ond makt, som ødelegger det gode livet, med blindhet og elendighet mot kroppene våres og sjelene våres.

Jeg vet at vi har brennende øyner, som kan dele et stort problem i to og smelte sammen en helhet, som beskriver to sider smeltet sammen til et helt og stabilt liv, som en gang var knust i ruiner.

Jeg vet at vi kan reise oss opp, og hjelpe hverandre i alt, og til sammen skape en bedre framtid i en bedre verden.

Vi er bedre enn robotene.

Vi har skapt robotene.

Vi kan skape en bedre verden enn denne verden.

Takk for meg........

#spenning #bok #tekst #leselyst #drama #forfatter #fortelling #makt #omvendelse #flammer #samfunn #sorg #åndelig #omsorg #herske #tro  #leve