En dag uten regn og kulde. Jeg er ikke skuffet. Det har vært litt småprating med venner og bekjente her og der. Jeg føler meg bedre og mer fornøyd med dagens innhold. Kanskje er det stort sett noe stort å glede seg til med store følelser og forventninger. Det kommer ikke som en overraskelse på en kjedelig dag. Jeg er ikke skuffet.
Jeg var ute og gikk. Jeg ville ikke tenke på problemer, men stille var det i gaten og på fortauet. Jeg så nesten ingen mennesker i mitt bosted. Det var en merkelig dag av gode følelser og tanker.
Jeg lurer på forskjellige ting. Det er ikke så viktig å føle seg litt ujevn, trøtt og glemt noen ganger. Jeg er ikke vanskelig. Det er en begynnelse på en ny uke. Formen er god, og tungen er glatt, mens klokken tikker sakte og forsiktig videre.
Jeg kjenner at skuldrene mine er senket ned av både kulden og bekymringer. Jeg er fremdeles ikke kjedelig. Dagen er både spennende og merkelig, og det er litt utfordrende i vanskelige timer og situasjoner. Det er noe som illustrerer dagen unik og spesiell. Det er liksom ikke en bortkastet tid. Det er en lengsel etter å male dagen bedre enn misforståelse og bekymringer.
Jeg er ikke lei av å vente og tenke, mens klokken tikker sakte og forsiktig videre.
I minutt for minutt så skjer det noe veldig stort og dramatisk utover hele landet. Jeg sitter og biter tålmodig på tennene, mens TVen er slått av i den stille stuen. Jeg hører at mitt hjerte banker forsiktig med gode og harde hjerteslag. Jeg er på en måte ikke forvirret i ensomheten, men jeg vet at dagen startet bra og jeg venter tålmodig på en slutt for dagen.
Jeg venter tålmodig på en slutt for dagen.
Jeg tenker jo at det er ikke så mye annet å gjøre enn å gripe tak i pusten, og begynne å skrive. Jeg skriver og tenker. Jeg noterer faktisk ned alt som jeg har lagt merke til i løpet av dagen.
Jeg orker jo å leve.
Klokken tikker videre.
Det er jo egentlig mye som skjer. Jeg føler meg bedre og sterk i formen. Det er ikke vanskelig.
Klokken tikker sakte og forsiktig videre.
Jeg føler meg litt tidspresset, og får lyst til å gjøre noe, men jeg gjør dessverre noe annet, og gjør noe annet fremdeles for resten av dagen.
Og
Klokken tikker videre.
Klokken tikker videre.
I 24 timer.
24 timer
24 timer (del 2)
Les del 1 av “24 timer” her: 24 timer. Les mitt forrige innlegg her: Levende (del 2) Les mine tanker om ekte tårer her i linken: Ekte tårer.
