Levende

Det har truffet meg hardt i hjertet. Jeg er ikke død på innsiden. Jeg vet at det finnes en levende forklaring på hvorfor jeg rett og slett nekter å gi opp. Det er ofte ikke over, når det brenner levende godt på innsiden. Det kan være hindringer, som ofte er illustrert som snublesteiner. Jeg får ikke alltid sove, men det er en god renselse, som kiler godt på innsiden. Det er en påfyll av noe, som bobler opp en større kraft enn ondskapen.

Jeg har lært mye om ydmykhet. Det er en kraftig åpenbaring, som forløser ut en kraftig styrke i onde dager i kulden. Jeg forstår at det er ofte et stort fjell problem, som på en måte legger en klut av blindhet på øyene.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er ofte kalde løfter, som gir meg frysninger. Det er også vanskelig å tro på et stort mirakel når man møter en smertelig utfordring, som til og med gjør beina kraftløse.

Det er ikke kjekt å leve slik når venner er utilstrekkelige, og utilgjengelige på en ond plan. Det er vanskelig å stole på noen. Det er ikke rett å lene seg inntil noen, som rett og slett gir deg og meg fæle blåmerker. Jeg er i live, fordi jeg har tatt imot gode oppmuntringer, som også er gode forskrifter uten å kjenne på blodsmak. Jeg er jo ikke redd for å blø litt, men jeg kjenner en evig kjærlighet, som er mye større enn Satan og hans stygge engler.

Jeg sprang hjemover, og grep etter pusten. Jeg hostet og hostet, mens gode tårer rant ned på kinnet mitt. Jeg sparket vekk snublesteiner, og sprang snikende forbi motvind, og vindkaster som prøvde å hindre meg i å springe videre på veien og fortauet.

Jeg kjente sterkt på noe kraftigere i mitt kjød hjerte. Det var mye større enn et vanlig livsmot. Jeg fikk plutselig en god tro på mirakler uten dråper av tvil. 

Jeg var ikke lenger bekymret og redd, for å se meg selv på speilet. Det var noe som traff meg hardt i hjertet. Jeg fikk kjenne at jeg var levende, og ikke død på innsiden. 

Jeg vet at jeg er kristen. 

Jeg har nesten blitt slått ned i en liten forfølgelse på grunn av min tro, men jeg bryr meg ikke. Jeg vet jo at det finnes en levende forklaring på hvorfor jeg rett og slett nekter å gi opp. 

Jeg er kristen. 

Satan får ikke til å ødelegge meg fullstendig. Det er noe som han har mislykket i å gjøre, etter gjentatte forsøk i mange år. Han har fristet meg og snublet i mange år. 

Jeg lever jo, men snubler flere ganger.

Jeg er fremdeles ikke død. 

Levende.