Ikke gråt på meg. Ikke gråt for meg. Jeg har kjent på smerten. Et gjennomtrengende rop fra tunnelen. Jeg har sett på meg selv som mislykket. Jeg har følt meg mislykket i en elendighet og foraktelse. Det var som å kaste seg ut av en tornado storm i full fart. Det var et kapittel eller to. Det var en grusomhet, som svelget opp både mennesker og kjærlighet i tragedier og storm. Det var ikke noe håp å gripe tak i. Jeg ropte men ingen hørte etter. Jeg skrek men uværet og stormen kvelte mitt skrik i et mareritt
Hva har jeg gjort mot opprørere, som har vært verre enn mennesker? Hva skrev jeg på papiret, som forsvant i mørket? Livet var en baktanke i kulden og stormen. Jeg frøs og fikk ikke gråte.
De ropte på mitt navn, men fikk ikke svar. De laget bråk og ventet på meg, for å drepe meg. De ringte meg for å finne meg. Jeg var ydmyk. Jeg var utslitt og redd.
Et skjulested eller to i tåkete dager, som gav meg mye ro og litt glede. Jeg kjente på lidelser som skrev et tydelig ord i mitt steinhjerte:”Hat”. Det var blod på klærne mine. Det var redsler, som fikk meg til å fryse. Jeg var ikke et godt menneske i mine øyner. Jeg var som et villdyr i deres øyner. Mine fienders øyner.
Noen ringte meg for å true meg med kniv og våpen. Det blåste mye stormvind i Stavanger, og livet så mørkt og kjedelig. Jeg sprang til møtestedet og ble slått ned til bakken. Jeg fikk hjelp av utlendinger, som skremte dem vekk til nesten døden i et voldsomt brutalt og voldelig oppgjør.
Jeg sa at det var deres blod i mine hender. Det var skyldige blod i mine hender. Jeg kjente at dråper av tårer rant ned på ansiktet mitt. Det var ikke over med mitt liv. Noen fikk betale for deres galskap og forræderi i en stor misforståelse.
Det var en sammensydd felle. Det var en grusomhet, som har flere ganger rammet på meg og mine venner i en forferdelig storm. Det var noe som fikk mitt hjerte til å banke fortere enn normalt. Mine fiender kom tilbake til et nytt vennskap. Jeg fikk også et møte med Gud og forlot et liv av helvete i min livshistorie.
Ikke gråt for meg. Jeg lever idag.
Jeg har følt meg mislykket i en elendighet og foraktelse, men jeg har kjent på en tåre dråpe eller to og angret på absolutt alt av min ondskap fra fortiden.
Det var dråper av tårer i Guds kjærlighet, som fikk meg til å tilgi og elske over ondskap og hat i en omvendelse.
Jeg valgte å tilgi.
Jeg valgte å elske.
Jeg fikk gode tårer.
dråper av rennende tårer
Dråper av tårer.
Les mitt forrige innlegg her: Gleden i livet. Les mitt innlegg om ekte tårer her: Ekte tårer. Les mitt innlegg “Du er viktig” her i linken: Du er viktig.
