Usynlige brikker

 

Ting har ikke manifestert seg på plass i riktig lengde, og rekkefølge. Lite mål av velsignelse i en oppdragelse for en bedre framtid i en åpen bok. Sjalusien har fløyet vekk fra mine vakre bekker av kunstneriske, rennende, formgivende farger og ideer, i en posisjon som rennende vann. Det har banket hardt i mitt hjerte. Det har bitet hardt i min sjel.

Jeg har pustet dypt i store daler for å unngå redsler og panikk. Ventetiden ble plutselig lengre og lengre. Jeg sa ikke et ord, om å overleve i en strøm av vannfosser over livet, og gjennom tunnelen.

Jeg bønnfalte Gud, om å lære meg å elske livet, omfavne livet, og kjenne livet av all min makt. Det var ikke mye å svelge, men lite å gjøre. Dagene var mine dager, og sidene i en åpen bok handlet om meg.

Katastrofalt å kjenne igjen dype spor av feller, som var sydd sammen av mennesker, som ønsket meg drept. Jeg kunne ikke se de usynlige brikkene, som var mine brikker.

Jeg kunne ikke se meg selv i et bedre lys i mitt eget speil av løgn. Det var ikke det samme som før. Det var motbydelig, ubehagelig og utenkelig. Det var nesten over, i mange skrevne dager.

I mange skrevne sider.

Kaoset i hodet og sinn gjorde mine nerver vibrerende i en skjelvende tilstand. En sarkastisk latter vekket opp store dråper av ondskap i mitt indre vesen. Det var vanskelig å skjønne hva jeg skulle gjøre i de neste timene.

Sorgen fylte hele rommet, som en tett tåke for å slippe inn den varme vinden, som var min styrke og mot. Timene var korte, og dagene var kjappe. Livet lærte meg om noe.

Det var ikke tid for å sove når et stort sverd ofte ble presset hardt mot strupen min. Det var vanskelig å drikke vann, når jeg følte et press etter å havne i graven og forsvinne. 

Mine usynlige brikker var mystiske.

Så mystiske og kjente.

Jeg letet og letet etter brikkene, som representerte mine ferdiglaget gjerninger i harmoni med visdom og sammenheng på alt. Jeg fant ut, om hvordan jeg kunne kjenne på brikkene, og gjennomskue glansene i salvesen av forskjellige farger.

Så ubeskrivelig godt.

Så ubeskrivelig sant.

Så ubeskrivelig forklart.

Usynlige brikker.

#personlig #sorg #Vitnesbyrd #erfaringer #frykt #frelse #leselyst #blogg #hverdagsblogg #livet #spenning #åpenbaring #oppdage #usynlig #forfatter #åndelig #sannhet #brikker #stillhet #ensomhet #ubeskrivelig 

 

0

Skriv en ny kommentar