Savnet

Forsiktig, men grepet av redsel inni et lydløs rom. Misbrukt og utnyttet av mennesker i sorte klær. Pådratt store blødninger mot sin egen vilje i harme og desperasjon. Et rop ble kvalt av frykten for tortur og dødslenker. Alle dager har ikke vært like for den unge mannen i en stor sorg. 

Ulydigheten lærte ham å brenne i skyld for stygge konsekvenser. Klærne var skitne og hendene var skitne og blodige for alvor. Han forlot sitt telt uten å ta feil om livet og framtiden. Stemmen hans ble verre, og kroppen hans ble skjelvende.

Jenta hadde forlatt ham, og hans eget husfolk ble hans fiender. Skrevne notater i blod gjemte han for seg selv i en merkelig stillhet. Sporene hans var tydelige i en begrenset strekning, før de forsvant etter bruen.

Han gråt og holdt en kniv for hevn og hat i en skrekkelig stilling, som ingen hadde turd å se. Han skalv så fryktelig, og var alltid nær med å komme tilbake for å bringe redsel over hele byen.

Minutt for minutt så han den store verden forsvinne fra sjelen sin. Han angret ikke et sekund på den siste timen, men lå i dødsleien uten å puste skikkelig. Han var en ukjent person for svake mennesker, og motbydelig for paranoide og uforstandige mennesker.

Angsten fylte hjertet hans. Før han kunne si farvel for siste gang, men de var snart framme for å dele ham opp i flere deler. 

Så hemmelig og deprimerende.

Et stort øyeblikk uten å se tilbake på livet.

En ukjent flokk av mennesker begynte å lete etter ham. Fiendene hans splittet seg og sprang vekk hver for seg i panikk og redsel. Han ble nesten helt bevisstløs og lot mye skum renne ut av munnen sin.

Jeg fikk vondt i magen av å høre på denne skrekkelige historien, og jeg bøyde meg og spydde i en forferdelig smerte.

Men det var ikke over.

Han kom seg forsiktig opp, og krablet ut vinduet, for å skjule seg i et nytt sted uten å bli tatt.

Ingen så ham, og ingen kjente ham godt. 

Noen kom til meg og spurte om hvor han hadde gjemt seg, men jeg nikket nei, og var tvilsom på at han kom til å overleve i kommende dager.

Men han er i live.

Og Savnet.

Dypt savnet.

Én kommentar

Kofi Nyarko

24.08.2017 kl.19:31

Jeg vil bare gi beskjed: Dersom jeg tar noen uker pause fra blogg, så er det på grunn av Instagram promotering, som blir fokuset.

Jeg er ikke noe toppblogger, og det er hovedgrunnen til at jeg ikke blogger hver eneste dag, selv om jeg har evner til å gjøre det.

Det kommer til å hende at jeg tar noen lange pauser inni mellom, og da kan dere selvfølgelig skrive til meg, hvis det tar for lang tid, eller bare lese noen eldre tekster.

Jeg er ikke noe toppblogger, så jeg blogger ikke hver eneste dag. Er det noe uenigheter eller noe spørsmål, så bare skriv og jeg vil svare så fort som mulig...

Skriv en ny kommentar

Kofi Nyarko

Kofi Nyarko

27, Stavanger

Jeg er en ung, motivert og trivelig kar. Sosiale medier er noe jeg bruker hele dagen på. Jeg elsker å dele mitt liv sammen med andre via blogg, instagram og Twitter. Jeg er også en modell, og har en aktiv instagram konto som viser et album av mine modell bilder (mestro06). Trening, fotografering, blogging og studier hjemme, er livet mitt. Les min blogg, og spre den til alle dere kjenner. Dere kommer til å ELSKE bloggen min. Det lover jeg. Følg meg.

Kategorier

Arkiv

hits