Mine trapper

En uhørt opplevelse gjennom usynlige vegger i en bakgrunn av hjerteslående hunger for en ny reise. Stemmen, som rev ned all motet har svevd vekk i takt med ekko og bølger ut døren til mørket. Krise timen er over og stien, som skulle bli lang og kald, har blitt satt på plass i riktig konstruksjon som togbaner.

Jeg har fryset meg ihjel uten å kjenne på en ond smak ut av det. Berøringspunkter og kalde spor med inndragning til det vonde som hendte i min fortapte fortid, er hvisket vekk med ildstemmen og kraften.

Sann historie om en bok for livet, ble utvidet til et stort bilde for oversiktlig plan, som jeg kunne lese og registrere rett foran mine brennende øyner.

Jeg så min egen grav åpen i kalde og tåkete dager uten trøst. 

Et hat for livet og meg i en uhørt episode.

Hvor mye jeg enn var villig til å blø for mitt dyrebare liv, stod på mitt eget ansvar, som også gav meg ingen redsel og motstand.

Jeg visste godt om hvor jeg stod hen for å gå opp isteden for å gå ned mot avgrunnen. Jeg var så takknemlig for en ny dag, hvor trappene ble smeltet sammen igjen. 

En innledning for noe stort som var et uhørt kapittel. Kraften bar meg gjennom skygger og felter av episoder, som hadde skjedd før og skulle skje i framtiden.

Det fantes jo nøkler for en større åpenbaring i kortvarige lengder. Det kjentes behagelig og godt å gjennomskue et skjult nettverk, som inneholdt et hat i form av virus og et savn i form av tilgivelse.

Ingen våget å skrive ofte til meg. Jeg kjente deres hjerter i en flammende ild. Jeg så deres gode og onde dager uten mening og håp. Jeg kjente dem godt en gang, og kjenner dem altfor godt idag.

Livet mitt var en åpen bok. Jeg tillot ikke onde krefter å herje gjennom mine skrevne dager enn kraften fra den kommende verden.

Jeg var aldri stiv eller stum på noe som helst måte, men min saft rant ned godt i magen min for å rense meg i alle dager. 

Jeg stod på en høyere dimensjon, for å gå opp på mine trapper, enn å gå ned på røde trapper.

Det var ingen festningsverk av vonde tanker i en voldsom maktposisjon mot min sjel lenger. Jeg var aldri naken før krigen i hverdagen.

Jeg så min egen utvei til en stor vinning. En utvei, som ble utvidet og større for hvert steg jeg gikk opp på mine trapper. Skjønnheten skinte gjennom utveidøren og ned til meg.

Det var ikke over, men spennende. Det var mer å strekke seg til i en viktig reise.

Jeg trengte det, for å leve videre.

3 kommentarer

Erik Sjon

29.07.2017 kl.20:18

Fortsett den gode stimen du er inne i

Erik Sjon

19.08.2017 kl.22:35

Hvor har du blitt av Kofi?

Kofi Nyarko

21.08.2017 kl.14:13

Har vært opptatt med å bygge på Instagram profilen min i en periode for bedre promotering. Jeg skal poste ut et innlegg idag, beklager forsinkelsen.

Skriv en ny kommentar

Kofi Nyarko

Kofi Nyarko

27, Stavanger

Jeg er en ung, motivert og trivelig kar. Sosiale medier er noe jeg bruker hele dagen på. Jeg elsker å dele mitt liv sammen med andre via blogg, instagram og Twitter. Jeg er også en modell, og har en aktiv instagram konto som viser et album av mine modell bilder (mestro06). Trening, fotografering, blogging og studier hjemme, er livet mitt. Les min blogg, og spre den til alle dere kjenner. Dere kommer til å ELSKE bloggen min. Det lover jeg. Følg meg.

Kategorier

Arkiv

hits