I gode og onde dager

Det er ikke min tur å gråte. Det er ikke min feil. Jeg vil ikke legge meg flat og gi opp. Jeg er sint og kvalmen. Noen har skuffet meg, mens andre har skygget meg vekk fra vennekretsen. Jeg har sett ned på klokka og følt meg urolig. Jeg har ofte vært sint på Gud. Det er trist å høre at noen nekter å akseptere livet som det er. Det er ikke min feil. Det har vært en lang reise fra fortiden til en ny side av livet. En spennende side av livet. Det er noe betraktelig bedre, som gir meg en god følelse, mens det regner utenfor.

 

Selv om det var på grunn av hat, så var det på tide å slutte, men komme seg videre i livet. Jeg hørte noen gråte. Jeg hørte noen skrike av smerte. Det var deres tur å oppleve dette, men jeg oppmuntret dem til å springe vekk fra stormvinden.

Jeg var ikke alene da livsmotet mitt ble trampet hardt på bakken, mens regnet plasket hardt på meg. Jeg holdt paraplyen høyt oppe, og ba om styrke og mot, mens noen holdt et godt øye på meg i regnværet.

 

Det er noe som ikke stemmer i onde dager. Det er både ondskapen og løgnen, som skriver noe urettferdig ned i hjertet. Jeg drakk alkohol, og følte meg både elsket og hatet. Jeg tenkte på døden. Det var ikke min tur å lide. Mitt hjerte tørstet etter kjærlighet, men kroppen var nesten som død.

 

Det er vanskelig å skjule på en frykt som gir meg blodsmak i munnen. Jeg er hjemme og nekter å treffe på noen. Jeg er ikke død, og vil heller ikke legge meg flat og gi opp. Jeg får ofte meldinger fra venner, men jeg vil ikke svare. 

 

I gode og onde dager er det mye å lære. Livet er fylt av overraskelser. Jeg vil ikke gråte når jeg egentlig kjenner på en fred dypt i hjertet. Det er heller ikke min tur å gråte og klage, for jeg har ikke gjort noe galt.

 

Mine venner elsker meg.

 

Men fremdeles vil de ikke gi meg sannheten. 

 

Jeg har sett ned på klokka og følt meg urolig.

 

Jeg er sint og kvalmen. 

 

Det er mange sider av livet. Det er både gode dager og onde dager i det korte livet. Jeg gleder meg stort en dag, men våkner opp til sinne og avsky dagen etter.

 

Er ikke livet mer enn dette?

 

Hjelp meg.

 

I gode og onde dager.

 

I gode og onde dager. 

 

Vi trenger hverandre

Jeg vil ikke snakke for mye, eller tenke for mye. Det er noe av et eller annet upassende innhold. Jeg er ofte nervøs og irritert over en falsk normalitet, som er en smittsom og forførende livsstil. Sommeren er nær, og mange drukner nesten i bekymringer og problemer. Det er noe som vekker opp en avsky i meg. Det er urettferdig å oppleve noe så merkelig å ukonkret. Jeg er ikke et problem, eller et urettferdig offer for mishandling. Det svir på grensen til å koke fullstendig, for noe som man er klar over, som illustrerer en falskhet i et grått bilde.

 

Det er skremmende å skrive om noe sånt. Det er ikke lett å finne en balanse i bare ord og uttrykk. Det er lett å la seg inspireres og manipuleres av noe som klør godt i øret.

Jeg har ikke gjort noe konkret galt. Det er en ekte frykt, som er løgn og bedrag fra et smittsomt felt i luften. Vi får ikke være frie til å leve som ekte og sanne forbilder.

 

Jeg er lei av å skjule meg selv. Jeg er lei av å holde munn når mennesker, som roper om hjelp trenger faktisk en redning fra et liv av helvete og forførelse. Det er jo ikke alle som bør bli store vitenskapelige lærere. Det er mange som misbruker posisjonen og makten i en forførende bedrageri.

 

Ikke gråt og la meg tørke vekk tårene. Ikke vær redd, for jeg kjenner samfunnet eller den lokal menigheten disse falske lærere befinner seg i. Ikke stol på alle mennesker, som gir deg gode svar og lærdom om en livskvalitet. Det er ikke alle som egentlig bryr seg om deg og meg. Det er mange som vil vinne en stor makt og mye pengesum i bank kontoen. 

 

Har jeg sagt nok?

 

Eller er det slik at du får ikke det til lenger i livet? Du strekker deg ikke lenger fram i livet på grunn av hindringer? Det er bare Gud som vet om alt som foregår under den brennende solen.

 

Sommeren er nær, og folk drukner i bekymringer av livet, og problemer i livet. Jeg vil verken snakke for mye eller tenke for mye. Det er noe som inneholder løgn og makt i en dyp og falsk innviklende teori. Det gir meg frysninger og tårer. 

 

Jeg sa at det er ikke vits å rømme fra dette landet på grunn av manipulerende feller, som store lærere har gitt deg. Ikke gråt, og heller la meg ringe til politiet hvis det er voldsomme negative påvirkninger. For det gir store konsekvenser. 

 

Jeg er glad i dere. 

 

Ta godt vare på hverandre

 

Vi trenger hverandre. 

 

 

Det er vanskelig

Det er litt uklart noen ganger. Jeg vil ikke tenke på det. Det er en vond følelse. Det er heller bedre å leke seg blind, og ignorere plager, som legger ut forstyrrende skygger. Det er ikke hver dag solen skinner på meg. Det er litt glatt, og litt tungt å holde meg oppe i humøret mot problemer. Jeg tenker på gode dager. Jeg prøver å ta godt vare på den gode og rette formen. Stillheten gir meg styrke i ånden. Det er ikke vanskelig å nyte livet. Det er fremdeles noe som er litt uklart.

 

Jeg er en sterk person. Det er et fiendskap mellom meg og en ond motstander (Satan) . Et stygt vindkast i en stormvind blåser ofte forbi meg. Falske venner kommer og går forbi meg. Det er en plage som manifesterer forvirrelser, og prøver å binde meg med lenker av redsler.

Jeg er en sterk person. Jeg vil ikke drukne i problemer av livet. Det er ikke alle som gidder å høre på meg. Det er egentlig enkelt å illustrere det fram. Jeg har vært gjennom nok av lidelser i store prøvelser av livet. Det er snakk om en riktig fotfestelse på noe som gir meg en trygghet og kjærlighet.

 

Det er litt uklart noen ganger. Jeg vil helst ikke tenke på det mens jeg lever. Det er jo ikke hver dag solen skinner på meg. Livet er vanskelig å forstå. Det er urettferdig å leve uten å vite svar på det jeg lurer på. Universet er stort, men jeg er et lite menneske på jordens overflate, som er avhengig av Guds store nåde.

 

Det er noen som hater meg.

 

Et spørsmål og et svar. Tålmodigheten vokser, mens jeg lever. Fordi jeg vil ikke gå glipp av store overraskelser som venter på meg i framtiden. Stillheten gir meg styrke i ånden.

 

Jeg er ikke redd for å dø.

 

Det er ikke lett å puste, leve og streve uten å kjenne på en ekkel blodsmak. Det er tungt å overleve. Det er vanskelig å mestre slike oppgaver i hverdagen. Det er noe som hindrer meg. Det er noen som vil hindre meg fra å fortsette å leve.

 

Hvem er jeg egentlig? 

 

Det er mye som jeg lurer på. 

 

Hvor skal jeg? 

 

Det er uklart og vanskelig å forstå.

 

Det er vanskelig å overleve. 

 

Det er vanskelig. 

 

Det er vanskelig. 

 

 

Livet er ikke rettferdig

Det er enkelt å legge merke til et stort bilde, som forfører et hjerte. En fasade lyver ofte om det skjulte innholdet. Det er egentlig en stor felle, som mange tar i bruk for å stjele, ødelegge og myrde. Det er en ondskap, som smaker søtt i gode følelser. Det er ingen som er 100% ekte og sanne. Det er en veldig viktig fakta å legge på hjertet. Det fins en norm og normer i ulike rekker, men vi velger som ofte å bryte normer (regler) fordi regler er levende i lov og orden. Det går ikke an å bryte en regel som ikke eksisterer. Vi bryter regler, fordi regler eksisterer som formelle normer, og uformelle normer.

 

Jeg kjenner forskjellige typer regler, men kjenner også en fristelse for å bryte regler. Det er ikke slik at man kan krangle med hvem som helst, og argumentere seg vekk fra en viktig logikk, som stadfester en del grunnleggende regler.

Vi vet jo hvorfor myndigheter straffer oss, og belønner oss. Vi er ofte redde for å bli blottlagt som ferske og kjipe lovbrytere. Det er ikke en kjekk overraskelse. Det er en stor skuffelse, som mange spyr av.

 

Jeg leser ikke alle mine poster eller brev i postkassen. Jeg åpner opp de mest relevante og viktige brevene, som også inneholder en del viktige regninger. Jeg gjør dette ut av min pliktoppfyllende lydighet.

Det er ikke alle som bryr seg om livet. Det er et viktig valg, som mange misbruker. Jeg hører ofte at noen sier at det er kjekt å gjøre hva du pokker vil, så lenge det føles ut som om du danser på bordet. De gode følelser er ofte onde, og lyver mot sannheten, som er virkeligheten. Jeg skriver ned dette på grunn av kjærlighet. Vær så snill å ikke bli forført av verken deg selv og noen andre. 

 

Denne verden er fylt av kaos i et forførende system. Et politisk og ondt system. Det er noen som er født med rosa klær på kroppen og en skje i munnen. Det er også mange som er født i ørkenen eller i et fattig sted. Det er urettferdig. Livet er ikke rettferdig. Noen lykkes, mens andre får oppleve nederlag etter nederlag. Livet er ikke rettferdig.

 

Det er ikke alle som elsker livet. Mange hater livet og misbruker sine frie viljer, for å følge etter en ondskap som gir dype spor. Jeg hører ofte at noen gråter over det de har mistet i livet. De har blitt svindlet og har mistet gode verdier av livet på grunn av en dårlig håndtering mot lovverket, som også har gitt dem en stor straff fra myndigheter.

 

Det er mange ting som vi lurer på. Det er så mye som skjer i verden og i Norge. Gjerne kommenter inn et par viktige synspunkter.

 

Livet er ikke rettferdig. 

 

En kald kjærlighet

Er det noen som hører meg? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare. Det er vanskelig å skjule på en frykt, som er giftig og mørk. Panikk og forvirrelser hos opprørerne, som nekter å bøye seg for Guds lov. Noen springer fort, men havner i graven som er dyp nok. Det har vært en blodig konflikt mellom ondskap og rettferdighet. Det er rett og slett skrekk og gru i en ond verden.

 

En blind mann leder en annen blind person, men begge havner i graven. En kald kjærlighet har smittet hjertene med lovløshet og vold. Det er redsler som fanger mennesker i skygger. Det er ikke lett å tilgi, når ondskapen holder menneskeheten i Satans hånd.

Jeg er et menneske, som ønsker å se gode dager. Jeg kjenner ofte en lang pil som stikker meg dypt i hjertet. Det er en redsel, og blodsmak i munnen som gjør meg nervøs. Mennesker er onde, og livet er dekket av formørkelse og ondskap.

 

Jeg så mange navn på gravsteiner. Jeg lurte på mange ting. Jeg kjente på sorgen i mitt eget hjerte. Det var tid for å gråte. Det var tid for å be om tilgivelse. Det var vanskelig å føle seg levende. Det var vanskelig å bare gå forbi, og glemme alt det vonde. Det var jeg som stod der helt alene og gråt.

 

Er det noen som hører meg? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare.

 

Jeg stod der helt alene, og så opp mot himmelen med tårer. 

 

Det er noen som roper, men ingen vil høre. Det er tårer av blod, men vinden blåser tårene vekk og tørker ansiktene med kulden. I 24 timer er det noen som skriver om mord, tap og elendighet. I 24 timer er det noen som sovner inn til døden og dødsriket. 

Dødslisten er lang, og noen har skrevet mitt navn på listen. 

 

Hører du meg? 

 

Pust og pust rolig. 

 

Hvordan går det med deg? 

 

Mitt hjerte. Mitt liv. Jeg er rasende. 

 

Dødslisten er lang, og mange navn blir forsiktig strøket ut av synligheten. Mine øyner har sett nok av ondskap. Jeg kjenner mitt eget hjerte, og ondskapen i hjertet. 

 

Jeg er rasende. 

 

Hvor er kjærligheten? Hvordan kan jeg beskrive en ekte kjærlighet, som tillater all ondskap i denne Satans verden?

 

Noen har lest min blogg. 

 

Hva?

 

Noen er rasende. (Med mye hat) 

 

Forklar med få ord. 

 

En kald kjærlighet. 

 

 

 

Jeg vil leve videre

Jeg har ikke vært fornøyd. Det er forskjellige ting som skjærer seg ut av kontroll. Jeg føler meg hjelpeløs noen ganger. Kanskje trenger jeg litt mer drivkraft i mine hektiske dager. Jeg vil ikke være helt utakknemlig heller. Det gjør vondt å observere en dag med tøffe tak. Det er gjerne på tide å klatre og heller bruke en optimistisk vurdering på mine hverdags problemer.

 

Jeg er lei av smertelige prosesser, som gir meg et tungt åk å bære. Jeg vil se gode dager og lite regn fra skyene. Jeg vil treffe eksen og ordne opp forskjellige intime ting mellom oss. Jeg vil se gode resultater ved bloggingen min. Jeg vil helst ikke besøke mine avdødes venner i gravstedet ved kirke gården.

 

Jeg er litt lei av å kjempe mye for en balanse. En forbedret livskvalitet er som ofte et resultat av mange utviklings faser i tråd med utfordringer av livet. Man må slå seg gjennom noe få store barrierer, eller vegger for å oppleve en storhetstid. Det er alltid en pris å betale for hvert steg man tar videre i en riktig retning for framgang.

 

Jeg kjeder meg ofte, og klarer ikke å konsentrere meg helt om nødvendige ting, som er lett å glemme. Det er lett å blogge, men det er ikke alltid lett å være åpenhjertig.

Jeg er ofte sint på Gud.

Det er ofte mye, som kan tolkes som urettferdig i dype sammenhenger. Det er trist å få høre at jeg jobber, strever og sliter meg ut forgjeves uten riktig og god behandling. Jeg vet ikke hvordan det går med deg, men jeg har ærlig talt ikke vært fornøyd med mange ting i mitt privat liv.

 

Det er som å svette til blods når jeg føler meg utmattet og redd. Det er noe som ikke stemmer i stillheten. Jeg vil ikke gråte, men hjertet mitt er plutselig sorgfull. Jeg vil skrive, men det gjør fremdeles vondt. Det er ikke lett å puste for å leve. Mitt liv er undervurdert, men mange ignorerer meg og avskyr meg.

 

Jeg vil se gode dager og lite regn fra skyene. Jeg vil treffe noen, som jeg kan stole på og bli hjulpet. Jeg vil helst se gode resultater ved bloggingen min. Jeg vil ikke kjede meg lenger.

 

Jeg savner noen.

 

Jeg elsker livet. 

 

Jeg vil leve videre. 

Jeg er ikke alene

Jeg er lei av å vente. Det svir på grensen til et sinne utbrudd veldig ofte. Det er latterlig og uaktuelt å oppleve noe sånt. Jeg kjeder meg i bakgrunn av spikrede løfter, som har gitt meg kalde skuldrer. Jeg vil se gode resultater. Jeg vil oppleve et gjennombrudd utenfor min komfortsone. Det er vanskelig å forholde seg til utfordringer, som smører meg med tålmodighet. Jeg liker rett og slett ikke å stille meg bak i køen, for å vente lenge og lenge på en stor drøm oppfyllelse. Det er dessverre slik.

 

Noen ganger er det ubehagelig og kjedelig. Noen ganger er det så frustrerende og vanskelig. Jeg kjenner på en motstand, som ikke gir meg mye fred. Jeg er rett og slett irritert og ukomfortabel.

Jeg er ikke alene i dette.

 

Jeg vet at det er sånn slags utvikling trinn i en viktig fase av mitt liv. Det er også  prøvelser, som Gud gir. Han tillater mye motstand og motvind, for å bygge en bedre karakter i meg. Når man tenker på denne måten, så føles det litt mer komfortabelt  med en glede av å vente.

 

Det har vært mange som har ringt på døren min. Jeg har ikke latt noen få komme inn i livet mitt. Jeg hører enda at noen snakker og snakker om meg bak min rygg. Jeg kan ikke stole fullstendig på noen, og lukker døren for godt. Jeg vet godt hva kalde løfter er. De er falske og tomme ord.

 

Noen ganger er det ubehagelig og kjedelig. Det er smertelig, og det gir meg mindre kontroll på livet. Jeg kjenner ikke deg, men det er ofte så tørt og trist at til og med alkoholen vekker meg opp i trøst og glede. 

 

Jeg er ikke alene i dette. 

 

Jeg er stille, og lurer på forskjellige ting som gir meg hat og mye kulde uten fred. Det er ikke godt nok til å gi meg en god søvn hver dag. For noen snakker enda om meg, mens noen andre gråter og ler ondskapsfullt, men skriver ned detaljer. 

 

Jeg er ikke alene i dette.

 

Noen ganger er det så frustrerende og vanskelig. 

 

Jeg kjenner på en motstand. 

 

Jeg er ikke alene. 

 

Et godt forbilde

Jeg er våken og frisk. En god dag å se fram til. Jeg tenker på gode dager. Jeg tenker på en regnbue. Det er ikke en bortkastet tid i kjedsomheten. Jeg ønsker egentlig sterkt å oppnå noe veldig stort i livet. Det har alltid vært en viktig fase av mitt liv, med å drømme stort i tankelivet og fantasien. Det er aldri nok med det i disse dager. Det er jo kanskje en oppmuntrende og tankevekkende ide å dele slike intime/personlige interesser i blogg samfunnet.

 

Det er noen som har det veldig bra i livet i forhold til viktige retningslinjer og prosedyrer, som krever en utdannelse. Det er et stort ønskelig mål å strekke seg etter.

Jeg kjenner mange som er helt utenfor denne sirkelen, som består av framgangrike mennesker. Jeg tenker på muligheter, som disse umodne mennesker egentlig har for en lang sikt. Det finnes en rekke av levende ideer som skinner klart og tydelig som edelstener. Det er gode oppmuntringer, som kan forandre livet og gi en lysere framtid, som består av mirakler og velsignelser. 

 

Det er selvfølgelig vanskelig å bare skjønne dette helt ut av en bevisst forståelse. Med andre ord, så er det mye tvil, som også gir et dekke av blindhet. Det finnes mennesker, som ikke vil at du skal få det til. Men du vil møte mennesker, som vil våge å gå i løypa med deg helt til topps og til sluttstreken.

 

Hvorfor skriver du om akkurat dette?

 

Jo, fordi vi kan hjelpe hverandre og gripe tak i gode fordeler, som gir gode resultater. Jeg elsker å legge merke til gode fruktbare gjerninger, og forandringer i menneskers liv. 

Jeg skriver ned dette som en oppmuntring, for å riste av motløsheten. Det er kraft i ord fra hjertet. Jeg er en åndelig person, som vet hvordan mennesker egentlig har det på innsiden. 

 

Jeg ønsker å ødelegge en Satans makt, som undertrykker mennesker i depresjon, nedtråkkelse, ensomhet, umodenhet, hat, hjelpeløshet, fysiske plager og listen går nedover. 

 

Vi er altfor verdifulle i Guds øyner. 

 

Ikke føl deg uønsket. 

 

Det er noen som trenger deg og meg i sin verden, eller sin avdeling i et stort selskap/firma. Det finnes mennesker som faktisk ber for oss. Det er gjerne en viktig person som venter på deg med store overraskelser i framtiden. 

 

Du vet det ikke selv. 

 

Men du har massevis av gode gaver, som er begravet under et lag av indre problemer. Du er et fantastisk produkt, som kan skinne ut til en stor velsignelse. Du er unik og spesiell. Du har noe kraftig, som jeg ikke har. Du er altfor vakker.

 

Ikke gi opp.

 

Et godt forbilde. 

 

Levende

Det har truffet meg hardt i hjertet. Jeg er ikke død på innsiden. Jeg vet at det finnes en levende forklaring på hvorfor jeg rett og slett nekter å gi opp. Det er ofte ikke over, når det brenner levende godt på innsiden. Det kan være hindringer, som ofte er illustrert som snublesteiner. Jeg får ikke alltid sove, men det er en god renselse, som kiler godt på innsiden. Det er en påfyll av noe, som bobler opp en større kraft enn ondskapen.

 

Jeg har lært mye om ydmykhet. Det er en kraftig åpenbaring, som forløser ut en kraftig styrke i onde dager i kulden. Jeg forstår at det er ofte et stort fjell problem, som på en måte legger en klut av blindhet på øyene.

Det er ofte kalde løfter, som gir meg frysninger. Det er også vanskelig å tro på et stort mirakel når man møter en smertelig utfordring, som til og med gjør beina kraftløse.

 

Det er ikke kjekt å leve slik når venner er utilstrekkelige, og utilgjengelige på en ond plan. Det er vanskelig å stole på noen. Det er ikke rett å lene seg inntil noen, som rett og slett gir deg og meg fæle blåmerker. Jeg er i live, fordi jeg har tatt imot gode oppmuntringer, som også er gode forskrifter uten å kjenne på blodsmak. Jeg er jo ikke redd for å blø litt, men jeg kjenner en evig kjærlighet, som er mye større enn Satan og hans stygge engler.

Jeg sprang hjemover, og grep etter pusten. Jeg hostet og hostet, mens gode tårer rant ned på kinnet mitt. Jeg sparket vekk snublesteiner, og sprang snikende forbi motvind, og vindkaster som prøvde å hindre meg i å springe videre på veien og fortauet.

 

Jeg kjente sterkt på noe kraftigere i mitt kjød hjerte. Det var mye større enn et vanlig livsmot. Jeg fikk plutselig en god tro på mirakler uten dråper av tvil. 

Jeg var ikke lenger bekymret og redd, for å se meg selv på speilet. Det var noe som traff meg hardt i hjertet. Jeg fikk kjenne at jeg var levende, og ikke død på innsiden. 

 

Jeg vet at jeg er kristen. 

 

Jeg har nesten blitt slått ned i en liten forfølgelse på grunn av min tro, men jeg bryr meg ikke. Jeg vet jo at det finnes en levende forklaring på hvorfor jeg rett og slett nekter å gi opp. 

 

Jeg er kristen. 

 

Satan får ikke til å ødelegge meg fullstendig. Det er noe som han har mislykket i å gjøre, etter gjentatte forsøk i mange år. Han har fristet meg og snublet i mange år. 

 

Jeg lever jo, men snubler flere ganger.

 

Jeg er fremdeles ikke død. 

 

Levende. 

 

Mer enn vennskapet (del 2)

Det er stille og kaldt. Jeg er trøtt og litt utenfor formen. Det er ikke en gnist av lyst, eller glede for å streve etter et mirakel i en lys dag. Det er jo kanskje en tenksom måte å beskrive den kjedelige stillheten. Det er ikke noe nytt. Jeg er ikke vanskelig å motiveres. Det er bare slik det er på min side. Jeg bryr meg egentlig ikke om en tettere ukeplan for lister av arrangementer, møter, konserter og fester. Jeg er bare meg selv i en vanlig dag.

 

Jeg er en utadvendt person som elsker utfordringer i en vanlig dag. Det er alltid noen som bruker en frekkhet eller en falsk alarm, for å hindre meg i å nyte min inspirerende måte å håndtere en vanlig dag på.

Det kommer ikke som en stor overraskelse å få vite at noen elsker deg slik som du er, mens andre bruker forførende knep på å manipulere deg, blinde deg og ødelegge din profil, som er et flott bilde av deg. 

 

Det er viktig å kjenne sine venner utenfor det gode vennskapet som er i gode dager, men i stormen. Det er selvfølgelig ikke alle som er så pålitelige i utgangspunktet. Det foreligger en strukturerende ond plan i forveien, som er i en åpenbaring med en umettelig stolthet, som elsker urettferdigheten mer enn vennskapet.

 

Det trengs tid med studering, fordypning, innsikt, livs erfaringer, innvielse og åndelig forståelse til å skjønne med en moden forstand, om hva som egentlig foregår i livet, som er i et møte med en stor storm. Slik at det blir enklere å skjønne hvilken former av forskjellige forstyrrelser, som en usann venn kan bruke som et godt våpen i en motstand posisjon, for å faktisk krenke, og ødelegge en sårbar og sterk person. Det er jo selvfølgelig mer å liste opp her, men dere skjønner poenget.

 

Jeg har sagt til en venn at Satan hater meg i deg. Jeg sa noe som nesten knuste hans hjerte for skam. Han var fryktelig ustabil og frekk på en konfronterende måte. Jeg slo ham flere ganger, og fikk nesten aldri nok. Hans søskenbarn slo ham flere ganger, og fikk aldri nok av det. 

Jeg følte meg nedtråkket og nesten knust i 1000 biter av en voldsom forførende makt i ondskap gjennom hans ord og gjerninger, som har undertrykket og ødelagt mange mennesker i hans liv. 

 

Jeg sa til ham: *Ikke følg etter meg, eller gå i mine fotspor. For da river jeg deg i stykker*. Det er en ting å be om tilgivelse for det man har gjort, men en annen ting er å leke med ilden. 

 

Jeg er ikke helt ferdig med å skrive. 

 

Jeg kjenner noen, og jeg bryr meg egentlig om folk rundt meg. Det er jo ikke alle, som jeg kan stole på. Det er vanskelig å akseptere, men tryggheten er en viktig del av mitt liv.

Jeg har lært å holde fast på gode detaljer, som er dype og prisverdige. Det handler ikke om å miste seg selv i stormen, men holde fast på en trygghet, et større mot, en dyp Guddommelig kjærlighet, et brennende håp, og mye visdom gjennom hele stormen.

 

Dette betyr veldig mye for meg. 

 

Mer enn vennskapet. 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top